Acem Meditation International

Mindfulness som tidsstemning

- meditasjonens moderne kulturhistorie

Vår tids entusiasme for mindfulness er den foreløpig siste av flere internasjonale bølger av interesse for meditasjon. Noen av bølgene etterlater varige spor når tidene forandrer seg, andre ikke. Hva som vil skje med mindfulness-bølgen, er for tidlig å si. Her gir Halvor Eifring en kortversjon av meditasjonens kulturhistorie i det moderne Vesten.

Acem tok tidlig et oppgjør med utopismen og persondyrkelsen i ungdomskulturens former for meditasjon. Hvordan er forholdet mellom Acem-meditasjon og vår samtids opptatthet av mindfulness?

Zen
På 1950-tallet lærte beat-forfatteren Jack Kerouac zen-meditasjon. Det ble starten på den første store meditasjonsbølgen i moderne vestlig historie. Bisarre anekdoter om uortodokse og spontanitetsdyrkende zen-mestere som brølte og slo og brente hellige skrifter, så disiplene skulle frigjøres fra rettroenhetens fengsel, gled lett ned hos beat-generasjonen. De var lidenskapelig anti-establishment, dyrket øyeblikkets impuls og levde sine intense og ofte ganske korte liv mens de brente sine lys i begge ender med alkohol og sentralstimulerende midler. Mange av dem falt for zen-buddhismen, slik den var blitt formidlet til Vesten av japaneren D. T. Suzuki. Det tok riktignok ikke lang tid før både Suzuki og andre tok avstand fra beat-generasjonens udisiplinerte og neddopede versjon av zen, og snart erklærte også en forsmådd Kerouac at han ikke lenger var buddhist. Men beat-impulsen vokste seg større og ble til 1960-tallets ungdomsopprør, og som kulturimpuls har zen i mange ulike former fortsatt å gjøre seg gjeldende i Vesten helt frem til i dag. Zen er ikke lenger en del av opprørsk beat-kultur, men er på vei inn i allmennkulturen, selv om mange reagerte da kommunalminister Liv Signe Navarsete nylig hadde brukt 40.000 kroner på ”zen-coaching”.

TM
På 1960-tallet startet en ny vestlig meditasjonsbølge da The Beatles lærte transcendental meditasjon (TM) hos Mahesh Yogi i India. Ungdomskulturen dyrket de store og ofte stoff-induserte utopiske visjoner om dypere bevissthetstilstander og et samfunn bygget på kjærlighet, ikke krig. Ved siden av (og av og til, men slett ikke alltid sammen med) politisk opprør og rusorientering ble den åndelige og meditative bølgen en sentral del av ungdomsopprøret. Mahesh Yogi lovet kosmisk bevissthet i løpet av fem år og formidlet sin idiosynkratiske versjon av hindu-filosofi til en sulten flokk av unge søkere. The Beatles ble riktignok ikke værende lenge i folden, men begeistringen for transcendental meditasjon fortsatte helt til ungdomsopprøret i seg selv dabbet av. I mellomtiden hadde Mahesh Yogi begynt å orientere seg mot vitenskapen. Han inngikk blant annet samarbeid med seriøse forskere som Harvard-professoren Herbert Benson, men samtidig lanserte han sin egen “vitenskap” om kreativ intelligens, og denne blandingen av seriøs og useriøs forskning ble brukt som reklame for en stadig mer penge-orientert organisasjon. På midten av 1970-tallet startet de såkalte sidhi-kursene, som skulle lære mediterende å fly og gå gjennom vegger, men som først og fremst skaffet flere penger i kassen til en organisasjon som hadde sløst bort mange av sine midler. Bevegelsen ble i stadig mindre grad tatt alvorlig av storsamfunnet, og da ungdomsopprøret tok slutt, gled den ut i periferien av kulturens oppmerksomhetsfelt. Det er likevel ikke lenge siden Norge fikk besøk av en av TM-bevegelsens mest fremstående talsmenn, filmregissøren David Lynch. Ikke utypisk var nesten alle mediaoppslag i den forbindelse preget av det man høflig kan kalle ironisk distanse.

Mindfulness
På 1980-tallet var interessen for meditasjon sterkt dalende i de fleste vestlige land, med Norge som et sjeldent unntak, antagelig fordi meditasjon her hadde fått en mer nøktern form gjennom Acem. De fleste steder hadde meditasjon vært identifisert med ungdoms- og opprørsbevegelser som drømte om å finne svar på livets utfordringer i mystiske utopier inspirert av østlig kultur. Nå var både beat-generasjonens og ungdomskulturens tid definitivt omme, og meditasjon var ikke lenger et hett tema.

Med mindfulness-bølgen snudde dette. Den startet på 1990-tallet, blant annet med Jon Kabat-Zinns bestselgende bøker Full catastrophe living (1991) og især Mindfulness meditation for everyday life (1994), den siste senere kjent under tittelen Wherever you go, there you are. Kabat-Zinn hadde doktorgrad i molekylærbiologi fra MIT og hadde etablert Stress Reduction Clinic ved University of Massachusetts. Han hadde lært zen-meditasjon av en koreansk munk og kombinerte meditasjon og yoga i det han kalte Mindfulness-Based Stress Reduction, som han underviste ved denne klinikken.

Siden den er zen-inspirert, kan også mindfulness-bølgen ses som en videreføring av zen-bølgen fra 1950-tallet. Den har dessuten vært hjulpet frem av Dalai Lamas popularitet og sympatien for tibetansk buddhisme. Interessen for buddhistisk vipassana-meditasjon har også bidratt.

Men det viktigste er at mindfulness, i motsetning til zen og transcendental meditasjon, ikke er knyttet til ungdom og opprør, men fremstår som en del av det etablerte samfunns forsøk på å takle livet bedre. Den har først og fremst vært drevet frem av vestlige akademikere, ikke østlige mestere. Både Kabat-Zinn og en rekke andre mindfulness-tilhengere har eller har hatt sentrale posisjoner ved amerikanske universiteter, der de har etablert egne sentre for studiet av mindfulness. Mindfulness er blitt brukt som supplerende behandling i medisinsk og psykiatrisk sammenheng, og har også funnet veien inn i pedagogikk.

Siden mindfulness er et vanlig engelsk ord, som oversetter det over to tusen år gamle pali-ordet sati, og siden denne form for meditasjon og filosofi hele tiden har vært åpent tilgjengelig gjennom buddhistiske og andre skrifter, har det aldri vært snakk om å monopolisere termen eller læren, slik Mahesh Yogi i sin tid gjorde da han registrerte transcendental meditasjon som varemerke i USA. Den akademiske tilknytningen ved ulike universiteter gjør også at mindfulness ikke er knyttet opp mot en bestemt organisasjon. Det er snarere snakk om en åpen bevegelse med i beste fall løs tilknytning mellom de ulike gruppene. Også her skiller mindfulness seg fra transcendental meditasjon, der organisasjonen rundt Mahesh Yogi ofte ble beskyldt for persondyrkelse og pengeopptatthet.

Mindfulness passer derfor godt inn i vår tid, der ungdom og opprør ikke lenger dominerer, der flate strukturer har mer troverdighet enn sterke autoriteter, og der åpenhet og tilgjengelighet er sentrale verdier. Litt forenklet kan man si at mindfulness er Facebook-generasjonens form for meditasjon.

Acem
Selv om Acem startet som en student-organisasjon, brøt organisasjonen tidlig med ungdomskulturens utopier og koblet ikke meditasjon til eksotisk opprør og forførende drømmer, men til utfordringene i et vanlig moderne hverdagsliv. Acem var dessuten basert på frivillighet og hadde lave kurspriser, som en kontrast til Mahesh Yogis organisasjon. Da den internasjonale interessen for meditasjon dalte på 1980-tallet, økte interessen kraftig i Norge, hvor Acem var den største meditasjonsorganisasjonen.

På mange måter hadde den internasjonale mindfulness-bølgen på 1990-tallet sin norske forløper i 1970- og 1980-tallets Acem. Acems tilnærming til meditasjon kan ses som utslag av norsk nøkternhet og skepsis til høyspent metafysikk. Men den kan også ses som uttrykk for et genuint ønske om å finne metoder som fungerer som hjelp til å forbedre eget hverdagsliv. Man så tidlig store muligheter i denne form for praksis, men så også at mulighetene kunne skusles bort om man lot seg rive med av vakre drømmer uten kobling til virkeligheten.

Har mindfulness-bølgen endelig brakt samtiden dit Acem lenge har vært? Svaret er ikke entydig. På den ene siden beskriver mindfulness-begrepet godt mye av det som i Acems meditasjonspsykologi er kalt ledig oppmerksomhet: en lett hvilende oppmerksomhet som åpner sinnet og tillater impulser å bevege seg i randen av bevisstheten. Sånn sett er Acem en del av mindfulness-bølgen. Men i praksis skal vi se at mindfulness – både i øst og i vest – ofte fortolkes på måter som bryter med den ledighet Acem-meditasjon skal praktiseres med.

Her gjentar historien seg. Både zen og transcendental meditasjon kan også utføres med ledighet, men stimulerer i praksis ofte til aktiv konsentrasjon, fordi man forventes å tømme sinnet for tanker (zen) eller søke en tilstand av lykke (transcendental meditasjon). På samme måte blir mange av dem som praktiserer mindfulness-meditasjon, opptatt av å følge med og passe på istedenfor å gi slipp. På tysk oversettes ofte mindfulness med ”Achtsamkeit”. Giv akt! Vi skal se nærmere på det flertydige forholdet mellom mindfulness og ledighet i andre artikler i dette nummer av Dyade.

Valget av meditasjonsteknikk er også et annet. Mindfulness beskriver i virkelig-heten ikke én bestemt teknikk, bare en holdning som kan anvendes i en rekke forskjellige teknikker, samt i hverdagslivet. Men både i tradisjonell buddhisme og i moderne mindfulness er den desidert vanligste formen for meditasjon oppmerksomhet på pust. Acem kjenner også pustemeditasjon og underviser den i visse sammenhenger, blant annet i Yogaboken av Are Holen og Torbjørn Hobbel. Men Acem har valgt å prioritere lydmeditasjon, fordi erfaring tilsier at den griper dypere.

Det finnes også ytre forskjeller. Acem er mindre opptatt av å plassere meditasjon i behandlingssammenheng enn mind-fulness. Dette har ikke å gjøre med manglende behandlingseffekter. Det er snarere fordi behandling så lett skaper en forventning til at man skal få noe som skal gjøre noe med en, istedenfor at man selv tar ansvar for eget liv. På den positive siden gjør mindfulness-bølgens helsefokus meditasjon lettere forståelig og bidrar derfor til utbredelsen og normaliseringen av et fenomen som altfor ofte har vært omfattet av eksotisisme. Men denne orienteringen kan også lett gjøre at man mister av syne de mer grunnleggende eksistensielle vekstmuligheter som ligger i mange meditasjonsformer, og Jon Kabat-Zinn har selv vært skeptisk til å omtale mindfulness som behandling.

Når det gjelder forskning, er landskapet heller ikke entydig. Biomedisinsk og annen forskning på mindfulness kom tidligere enn forskning på Acem-meditasjon og har vokst voldsomt i de senere årene. Tidlig var den av varierende kvalitet. Acem har på sin side i noen grad kunnet vise til forskning på lignende former for ledig lydmeditasjon, især transcendental meditasjon, som allerede på 1970-tallet kunne fremvise viktige og pålitelige resultater. I dag arbeides det aktivt med forskning på Acem-meditasjon både blant leger, psykologer og kulturforskere.

Acems forhold til mindfulness-bølgen er derfor flertydig. Acem var tidlig ute med den jordnære tilnærming til meditasjon som også preger mindfulness. Metodisk legger begge stort sett vekt på at tankestrømmen må gis frihetsbetingelser. De skiller seg fra hverandre i valg av meditasjonsobjekt og i holdning til meditasjon i medisinsk behandling. Men det viktigste er at Acem er én organisasjon med et omforent sett av pedagogiske prinsipper, mens mindfulness er et sekkebegrep som omfatter en rekke ulike tilnærminger. Noen av disse minner i holdning om Acem, mens andre ligger temmelig langt unna. Med andre ord kan Acem ses som en del av mindfulness-bølgen, selv om slektskapet med andre former for mindfulness varierer. 9

Keywords: mindfulness | zen | meditasjon | acem
| More

Product

Dyade 2010/04: Mindfulness og meditasjon

Dyade 2010/04: Mindfulness og meditasjon

 

Related articles