Hovedpersonen Gud

Forfatterne skapte bilder som fortsatt gjør oss tenkende, skapende, urolige når vi tumler med gåtefullt stoff.

Gud er hovedpersonen i Bibelen. Noen vil hevde at han slett ikke er tegnet. Han tegner seg selv. Bibelen er en selvbiografi, der Gud gjør seg kjent for menneskene. Gud er både hoved­person og forfatter. Uansett – enten disse oldtidens forfattere diktet frem Gud eller nedtegnet Guds åpenbaring av seg selv med påholden penn, har deres verk i enhver målestokk vært en litterær suksess uten sidestykke.

Her velger vi å lese Bibelen som litteratur, der Gud er en menneskeskapt, litterær skikkelse på linje med Faust, Mac­beth, Kristin Lavransdatter. Lesemåten er ikke et standpunkt, men et grep. I et slikt perspektiv skiller Gud seg ut ved at han er blitt til gjennom en slags stafett, der utallige forfattere har deltatt gjennom tusen år. Deres skrifter er blitt redigert og satt sammen av redaktører som ville at Gud skulle fremstå på bestemte måter.

Det var format over disse forfatterne. De mente neppe å skrive en fiksjon, en diktet skikkelse. Vårt skille mellom histo­rie, fakta, diktning, eventyr og propaganda kjente de ikke. De skapte myter og legender, som begynte å leve sitt eget liv – med bilder som fortsatt gjør oss tenkende, skapende, urolige når vi tumler med gåtefullt stoff.

Gud er ingen helgen

Hva kan komme ut av en slik lesemåte – Gud som litterær skikkelse? Selve ordet «Gud» binder våre forestillinger. Det er så festnet i teologiske tradisjoner, avgrensningskamper, tabuer, ærefrykt, historie, makt at tanken blir ufri. Det er som om vi ikke helt våger å ta i begrepet. Det kan vekke både samvittighet og trass, angst og hengivelse. Det binder vår fantasi i stedet for å åpne den. Men særlig i Det gamle testa­mente er Gud fremstilt så nærværende, så kraftig handlende og så usminket at han virkelig pirrer våre forestillinger. Han er befriende tydelig – og såvisst ingen helgen. Han er en meget takknemlig skikkelse å gjøre opprør mot og avvise.

Religionspsykologene skiller mellom gudsbegrep og gudsre­presentasjon. Gudsbegrepet er en teologisk konstruk­sjon, utarbeidet gjennom logiske prosesser og nedfelt i dogmer. Den offisielle, objektive Gud. Gudsrepresentasjonen er det hver enkelt av oss fyller dette begrepet med – alle de over­leveringer, livserfaringer, de savn, lengsler, forestillinger og indre objekter som projiseres inn i kulturens gudsbegrep. Den individuelle, subjektive Gud (Geels och Wikström 1996). Det stoff våre gudsbegreper og gudsrepresentasjoner er vevet av, kommer i stor grad fra den biografi, de beskrivelser, hand­linger, hendelser, henvendelser, konflikter og utsagn som tegner hovedpersonen i Bibelen.

Å undersøke ham som en litterær konstruksjon er altså å undersøke våre egne gudsrepresentasjoner, enten de er bevisste, ubevisste eller avviste. Men fremfor alt kan en slik gjennomgang muligens hjelpe oss til å se hvordan forfatterne har sett ondskapen – og stimulere våre egne forestillinger og vår egen forståelse. Lesemåten gjør ondskapen tydeligere.

Nå er også Gud død

Djevelen har vært død og ubrukbar i lengre tid. Nå er også Gud død.

Et slikt utsagn må bety at det nettopp er denne Gud – Bibelens hovedperson – som er i ferd med å miste sitt grep på vår fantasi. Han treffer ikke i samme grad det vestlige mennes­kets behov for å sette sitt liv i meningsfull sammen­heng. Ikke minst av den grunn kan det ha noe for seg å se nærmere på hvem han er. Hvem er det vi har tatt livet av?

Keywords: litteratur , religion
| More

Product

Dyade 1999/03: Gud lever, Gud dør Og djevelen har vært død lenge. Hvem er det vi har tatt livet av?

 

Related articles

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.