Meditasjon og inkvisisjon

Den katolske kirkes inkvisisjon absoluterte en bestemt posisjon til tilværelsen. En god illustrasjon er anklagernes spørsmål til Galileo om jordens forhold til solen.

På Acems overgangsstudium (som er en alternativ eller supplerende konfirmasjonsforberedelse) handler et av møtene om universets uendelighet. Det synlige univers er antagelig 12–13 milliarder lysår borte. Lyset beveger seg med 300.000 km i sekundet og kan følgelig komme syv ganger rundt ekvator – på ett sekund. Ett lysår er nesten 7000 ganger så langt som til solen, og det er mer enn fire lysår fra solen til den nærmeste stjernen innenfor melkeveien som er vår galakse. Det er antagelig godt over 100 milliarder galakser innenfor det synlige universet. Selv om mennesket skulle klare å lage romfartøyer som beveger seg med lysets hastighet, er det bare en ørliten del av universet som ville la seg utforske av mennesket selv innenfor en mannsalder.

De overveldende, nesten uvirkelige, fysiske størrelser indikerer at mennesket også ytre sett befinner seg i en uendelig og uoversiktlig verden. Universets fysiske utstrekning er i seg selv en form for mystikk. For den som tar inn over seg hvor stort og uendelig gammelt universet er, er absolutte og evigvarende sannheter et paradoks.

Bare den som tenker veldig kort, lokalt og begrenset, kan mene å ha den absolutte innsikt i verdens dypere sammenhenger. Universet er så stort, og mennesket og jorden så ensomt og lite. Vi kan ha kontakt med universelle sider ved mennesket i oss selv, men forvaltere av den absolutte sannhet blir vi aldri. Inkvisisjonen som hevdet å representere en universell kirke, representerer i dette perspektiv en provinsiell tenkning

Å brenne eller forfølge mennesker alene fordi de ikke mener, tenker og tror som en selv, forutsetter en sikkerhet som aldri kan bli adekvat. Inkvisisjonens stormestre manglet, lik andre fundamentalister, skepsis. De handlet ut fra en illusjon om at absolutt viten er mulig.

Det er en avgjørende forskjell mellom å straffe andre for deres handlinger vs deres tro. Den som setter straff for oppfatninger og meninger, gjør seg selv til et absolutt referansepunkt i et univers man dypest sett ikke kjenner.

Psykologisk blindhet

Ens egen psykologi er på et vis også uendelig. En del av ens måter å oppleve på vil aldri fullt ut bli forstått. Psykoanalysen fremhevet hvordan hendelser de aller første leveår har avgjørende betydning for senere karaktertrekk. Senere forskning har pekt på at formingen kan begynne allerede under svangerskapet. Mye av det som formet en i de første leveår, mange av de stemninger som styrer en, kan ikke gjenoppleves fullt ut med det voksne sensoriske og kognitive apparat. Ens tidligste barndom styrer, men det forblir delvis gjemt i et absolutt mørke.

Et hvert menneske har lag på lag med irrasjonelle sider. Man kan alltid forstå seg selv bedre. I meditasjonen slipper man til det som er uferdig i en. Denne prosessen med å forstå seg selv bedre, tar aldri slutt. Meditasjon kan alltid åpne for styrende krefter i en som man tidligere ikke har hatt et bevisst forhold til.

Gjennom meditasjon får man ikke nødvendigvis et klart forhold til hva som i sin tid formet en. Men man åpner seg for de styrende krefter man har i seg. Man kan få et klarere forhold til hvordan man lurer seg selv inn i blinde måter å oppleve og handle på.

Tilsvarende gjelder i andre prosesser for selverkjennelse. Et karakteristisk trekk ved selvforståelse er at den skifter. Man skjønner stadig mer. Det innebærer at man vokser ut av tidligere forståelsesformer. Man går videre, også i forhold til der man var. Å meditere er stadig å arbeide med hvordan man best forholder seg til sine egne muligheter. Å være i forandringsprosesser er ikke å henfalle til relativisme. At intet er endelig sant, betyr ikke at alt er like bra. Man innser at tidligere perspektiver ikke holder. Men man kan utvikle en skepsis til alle absolutte posisjoner. All forståelse er i bevegelse.

Da inkvisisjonen satte Galileo i husarrest, avsa den en dom om sin egen reaksjonære karakter. Å absolutere en forståelse av tilværelsen er å stå stille.

System vs individ

Den katolske kirkes inkvistoriske prosesser i middelalderen og renessansen var et tidsbestemt historisk fenomen. Men fjerner man de tidsbestemte trekkene, dreiet det seg om en universell prosess. Inkvisisjonens psykologi synes å ligge godt innenfor den normale manifestasjon av fenomenet mennesket. Avvikere og dissentere har alltid vært egnet målskive for projeksjon og aggresjon.

I inkvisisjonens perspektiv var det enkelte menneske lite. Det var Guds nåde og frelsen som kunne løfte det opp. Atskillig angst lå til grunn for inkvisisjonen. Det kunne gå galt. De onde krefter kunne vinne. Den katolske kirke kunne ikke stole på at mennesket gjennom sin egen dømmekraft ville velge Gud. Det kunne bli forledet.

Troen på individet var begrenset, men tilliten til systemet stort. Man brente forvirrede som kom i veien for det store systemet. At syndernes små legemer led forferdelig i flammene, var en liten pris å betale for sjelens mulige gjenforening med Gud. De villedede individene ble i flammene ført tilbake til den kirke som var Herrens representant og system på jorden.

Finne frem selv

Foreningen av skepsis til individ og tillit til system er en historisk gjenganger. Kommunisme og fascisme er nære eksempler. Også i sin egen psykologi kan de fleste gjenkjenne behovet for tryggheten i systemet.

Acem-meditasjon skiller seg fra mange meditasjonsformer ved ikke å tilby ritualer, guruer, faste regler eller stadige innvielser i nye trinn av et stort system. Meditasjonen har i en viss forstand en retning hvis man slipper seg inn i den. Man åpner seg for en spontan refleksjon over eget liv og for det man dypere sett vil. Men den meditative løsning ligger ikke i et system, men i egen sensitivitet. Den retning meditasjon kan åpne for, må individet selv finne frem til.

Den meditative "frelse" ligger i individet og ikke i systemet. Inkvisitorene handlet ut fra det perspektiv at der mennesket feiler, må andre, Kirken ? systemet, to over. I meditativ sammenheng er en slik formynderholdning fåfengt. Utfordringen i psykologisk modning kan ikke overføres til andre. Ingen kan leve for en, og ingen kan vokse for en. Andre kan ha makt til å brenne en. Men det hjelper ikke til innsikt.

Helhetlig forståelse

Prosesser for selvinnsikt kan starte en god spiral. Det kan være smertefullt å slippe taket i gamle bilder av seg selv. Men det er også tilfredsstillende å forstå mer av hvem man er, og hva som styrer ens liv. Selvinnsikt kan gi en egen type ro og forankring.

I meditasjon lærer man etter hvert at selv det smertefulle har noe å tilføre en. Rastløshet, uro og kroppssmerter er del av psykologiens språk gjennom kroppen. Lar man prosessen to den tid den trenger, skjønner man etter hvert noe ved sin egen psykologi bedre. Å slippe seg nær sine egne uforløste sider bidrar over tid til et mer helhetlig og forløst forhold til hvem man er.

Inkvisisjonen uttrykte en annen mental holdning. Det vanskelige, det som er annerledes og ikke lar seg forstå, er farlig. Det må fjernes. Det psykologiske motstykke i indre prosesser er forsvarsmekanismer som avspaltning og benektning.

Ikke å to imot det som er vanskelig, kan bidra til en negativ og selvforsterkende spiral. Desto mer man stopper opp psykologisk, desto mer statisk kan ens forståelse av seg selv bli. Man kan mer og mer stenge seg av for et bevisst forhold til understrømmene i eget liv.

Vitenskapen fant det under og etter inkvisisjonen nødvendig å beskytte seg mot kirken. Det ble viktig å poengtere at ens vitenskapelige arbeid var irrelevant for trosspørsmål. På sin side lukket kirken seg mer igjen for vitenskapen. Dermed bidro inkvisisjonen til den vestlige verdens skarpe skille mellom tro og viten. Men den livsanskuelse som skal bli helhetlig, må integrere den kunnskap man har om verden. Tro og kunnskap bør berike hverandre. Der de er antagonistiske, kan begge bli fattigere.

Retningsløshet og fundamentalisme

Den katolske kirkes inkvisisjon kan ses som utslag av en religiøs tro i middelalderen og renessansen som det ellers er mye godt å si om. At den utartet, må ikke blinde en for den misforståtte vilje til å gi livet retning som kan ha ligget bak.

Inkvisitorene trodde nok gjennomgående at de ivaretok en hellig gjerning. Kirkens oppgave å kjempe for Guds rike. Man skulle frelse sjeler. Gikk den eneste mulige vei til bot og frelse gjennom bålets fysiske lidelser, fikk det heller bli slik.

Inkvisisjonen var fundamentalistisk, intolerant og til dels grusom. Men den representerte et livsalvor, og uttrykte en grunnleggende tro på at livet har retning.

Mange moderne mennesker synes å se livet som en hendelse der det viktige er at tiden går uten at det smerter. Ikke uten grunn er Samuel Beckets Mens vi venter på Godot blitt et symbol-teaterstykke for tidens mentalitet. Man er her, man skjønner ikke hvorfor, men man får gjøre det beste ut av det og ha det så godt man kan mens man er her. Resultatet er retningsløshet.

I en tidsånd uten et religiøst eller eksistensielt kompass er det nærmest paradoksalt å snakke om retningsløshet. Man kan i en viss forstand ikke være retningsløs i en tid som ikke er opptatt av retninger. I hvert fall er det ikke negativt. Retningsløsheten er en del av det postmodernistiske poeng. Man kan ha et negativt forhold til inkvisisjonen uten helt å måtte forkaste dens grunnleggende holdning til at livet har retning.

Inkvisisjonen illustrerte tydelig farene for dem som mener at tilværelsen har en retning, at det finnes en mening og at det er menneskets oppgave å søke mot den. Standpunktet blir lett fundamentalistisk. Da hjelper man ikke lenger til en bevegelse mot et mål, men til stillstand.

Meningsfylde og toleranse

Å arbeide med vekstprosesser som meditasjon kan innebære et individuelt oppgjør med den postmodernistiske relativisering. Meditasjon avspeiler at det spiller en rolle hva man bruker tiden til. Livet har en retning hvis man åpner seg for den. Sinnet søker erkjennelse. Det ubearbeidede i sinnet har i seg en trang til å bli forstått. Konflikter søker ikke bare utagering og gjengjeldelse, men også mer helhet og forsoning. Å arbeide fordypet med Acem?meditasjon forutsetter en kontinuerlig vilje til å sette spørsmålstegn ved egne handlingsmønstre. Man fanges av ubevisste reaksjonsmønstre. Disse må man komme i et reflekterende og forandrende forhold til for å gå videre. En aktiv selvrefleksjonsprosess hemmes av absoluterte perspektiver på seg selv og andre. Meditativ fordypelse kan ivareta en kontakt med en livsretning i ens indre, men samtidig opprettholde en toleranse og vilje til stadig skifte av perspektiv.

Forsoning og forløsning

Inkvisitorenes mål var å redde forvillede sjeler og hindre andre i å fortapes. Ut fra ideologien skulle bålet gi den endelige mulighet for forsoning. Rent faktisk representerte staken en definitiv og grusom fordømmelse.

Den meditative livsholdning etterstreber den motsatte holdning. Veksten ligger i forsoningen, i kompromisset, i integreringen. På samfunnsplan er motstykket en vilje til mangfold. Menneskets psykologi er sammensatt. Det må også det samfunn bli der dette psykologiske mangfoldet får spille seg ut.

Meditasjon er å stimulere sin evne til indre pluralisme. Den er en form for psykologisk demokrati. Inkvisisjonens og fundamentalismens psykologi vil begrense menneskets potensiale for frihet. Derfor skapes lett et motsetningsforhold mellom fundamentalisme og genuin introspeksjon. Inkvisisjonens psykologi har funnet svaret. I introspeksjonen er man på søken etter nye aspekter av det svar som aldri kan avsluttes. Meditasjon etterstreber et indre demokrati og kan motvirke projiserende legitimeringer av autoritære strukturer.

| More

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.