Acem Meditation International

Formende møter

Å Acem-meditere er et møte mellom meg - og meg. Å delta i gruppepsykologiske aktiviteter er et møte mellom meg - og deg. Hvordan kan det forståes at møtet mellom meg og meg beriker mitt møte med deg? Eller at meditasjon, en ensom aktivitet, har inspirert til og dannet bakteppe for utvikling av gruppepsykologiske aktiviteter? Maria Gjems-Onstad svarer i denne artikkelen

Tenk deg at du sitter på bussen hjem en ettermiddag. Du lar tankene flyte, en søt dagdrøm, en bekymring, noen bilder fra arbeidsdagen, en dump smerte i det ene benet, en sultfornemmelse, en plan for morgendagen, en usikker følelse overfor en overordnet kollega, stolthet over sønnens prestasjon. Du ser tristheten i øynene til en eldre kvinne, tankene streifer en tante du var knyttet til.

Så kommer noen og setter seg ved siden av deg, og spør hva du tenker på. Når du svarer, velger du ut noe, og velger bort noe annet, sannsynligvis avhengig av hvem den andre er; nabo, kollega, butikkdamen, eller læreren til barna. Det som rører seg der inne er de spontane tankene og følelsene, det vi kunne kalle inneholder nesten et helt liv. Som årringene i et tre. Situasjonen på bussen kan brukes som bilde på et møte mellom en indre og en ytre verden, også som et møte mellom ulike deler av en selv, noe får komme opp i dagen og leve og noe forblir i skyggen.

Personlighetsutforming er resultat av kontinuerlige møter mellom mine muligheter og min evne til å realisere disse, mellom mine genetiske føringer og det omgivelsene bekrefter eller avviser. De fleste har funnet en ytre form til et indre liv, som er sosialt akseptabel, og som rommer mer eller mindre av det som bor der inne.

Å Acem-meditere er å gjenskape de formende møter med deler av en selv. Vi lager en åpen situasjon og slipper til det indre liv.

I meditasjonens ledighet klarer vi å favne mer av det indre enn vi tidligere har gjort. Acems gruppetilbud har til hensikt å utforske disse møter, enten ved å sette søkelys på det som skjer i meditasjonen, som man gjør i veiledninsgrupper, eller ved å skape nye møter der den enkeltes indre verden tydeliggjøres sammen med andre og deres indre verden, som man gjør på gruppepsykologiske kurs.

Den som ikke har deltatt, vil kanskje tenke at hvordan man forholder seg til en tilfeldig gruppe ikke er så viktig. Erfaringen er imidlertid at slik du fremtrer i en åpen gruppe med andre, er sterkere beslektet med hvordan du er i andre sammenhenger enn det du kanskje liker å tro. En kjent amerikanske gruppepsykolog og teoretiker, Irwin Yalom, sammenligner gruppen med et mikrokosmos. ”Det du ser av den enkelte deltagers atferd er et speilbilde av hvordan vedkommende fremtrer i hverdagen.” Vår personlighetsutforming, hvordan vi forstår og forholder oss til verden, er rimelig stabil, og fører til repeterende handlinger – også når vi er i en gruppe med andre.

TILBAKEBLIKK
Det startet med grupper for veiledning i meditasjon, allerede fra 1966 da Acem ble stiftet. I andre meditasjonsorganisasjoner var det vanlig med individuell veiledning, ut fra en guru – elev modell. I Acem tok man avstand fra en slik form og la vekt på å lære i et åpent fellesskap.

Meditasjonshandlingen er enkel. Man gjentar en metodelyd i tankene. Handlingen påvirkes av de spontane tanker og følelser, det vi kalte tankestrømmen. Veiledning kaster lys over hvordan man gjentar lyden under påvirkning av en skiftende tankestrøm. Den ensomme handling trenger ofte en stemme for at møte mellom den indre og ytre verden skal bli tydelig. Det som rører seg inne i oss, som vi til tider overser eller ikke er bevisst, trer fram på en ny måte når noen hører på det som blir sagt og stiller spørsmål til videre fordypelse. Noe indre er i bevegelse for å få form i den ytre virkelighet, fra meditasjonens skumring, til at det formuleres og sies, og høres av andre. .

Også den som spør blir stimulert til å tenke over sitt eget.”Jeg ser hvordan jeg har tendens til å bli fanget av egne ideer slik at jeg lett unngår å gjenta metodelyden. Men det ser ut som om du tviholder på lyden og sensurerer bort mange av dine tanker.” To deltagere i en veiledningsgruppe utforsker egen meditasjonsutførelse, får hjelp til å meditere bedre – og kanskje frigjøre egen kreativitet.

Evne til å lytte innover og sette ord på indre forhold er viktig for å optimalisere meditasjonsprosessen. Kommunikasjonsgrupper, først kalt grupper for sosial refleksjon, startet i 1970 og hadde bl.a. til hensikt å oppøve denne evne. Men fokus var mer på møtet mellom meg og deg. Hvordan opplever, forstår og forholder jeg meg til deg ut fra mitt ståsted og min tankestrøm? Hvordan opplever du meg? De enkelte møter vekket til live også fortidens møter, …du minner meg om….og ga rikelig anledning til å forstå og se seg selv i nytt lys.

I meditasjonsveiledning arbeidet man med å sette ord på hvordan man forholdt seg til egne tanker, eventuelt følelser, i kommunikasjonsgrupper med å sette ord på hvordan man forholdt seg til andre mennesker. Når man snakker om sin meditasjon, setter man språk på noe som også kan være språkløst, i kommunikasjonsgrupper forsøkte man å formulere noe man vanligvis ikke snakket så mye om. Å delta i kommunikasjonsgrupper stimulerte meditasjonsprosessen og omvendt.

Deltagere i kommunikasjonsgrupper som ikke hadde lært å meditere, opplevde å ta i bruk nye sider av seg selv. Som en deltager uttrykte: ”For meg åpnet en ny verden seg når jeg kunne formulere noe av de usagte reaksjonene jeg har på andre. De har vært der og formet mine relasjoner, men har forblitt implisitte og uklare. Andres opplevelse av meg har også gitt innfallsvikler til å se meg selv på nye måter.

INN I EN SAMTID
70-årene var utviklingsoptimismens blomstringstid. ”The sky was the limit”. Man hadde tro på at personlighet og bevissthet var tøyelige fenomen som kunne forandres i mange retninger. Hemninger skulle overkommes. Man søkte seg til meditasjonsformer, yogateknikker og ulike filosofiske og politiske grupperinger. Man gjorde opprør mot autoriteter og søkte til grupper med mer flat struktur.

I dag er tonen fra forandringsfronten mer nøktern. En del føler seg ikke så fortreffelige som man en gang håpet at man skulle bli. Psykologisk forskning legger vekt på nedarvede, genetiske rammer og begrensninger, og slår en pil gjennom utviklings- og forandringsutopier. Man har deretter levd i en tid preget av postmodernisme og ironi, og begynner kanskje nå å lete etter det mer følelsesnære og genuine.

SÆRPREG, LIKHETER OG FORSKJELLER
Hvilke linjer fra møter mellom meg og meg i meditasjon er gyldige for møter mellom meg og deg på gruppepsykologiske kurs? Følgende fire prinsipper vil bli drøftet for å se på paralleller mellom de to møtene:

1) Tankestrømmens frihet

2) Godta egen tankestrøm

3) Handling er viktigere enn opplevelse, og

4) Ansvaret er ditt eget.

1 Tankestrømmens frihet
Både i Acem-meditasjon, prosessgruppe og kommunikasjonsgruppe frisettes tankestrømmen for å gjenskape et møte mellom muligheter og vår evne til å realisere disse. Tankestrømmen brukes som et samlebegrep for alle tanker, impulser, stemninger, følelser og kroppsinntrykk som er i sinnet. I meditasjon skapes frihet for det indre ved å gjenta en metodelyd med ledighet. I gruppene skapes frihet for ulike uttrykk bl.a. ved at det ikke er noen på forhånd gitt agenda, og at strukturen skapes underveis.

Åpenhet slipper også til det vi holder borte, det vi ikke er blitt fortrolige med, eller kanskje det som kan provosere litt. Å kjenne på det som er vanskelig, kan gi behov for å lukke til og innskrenke friheten. Møtet blir da mellom meg og ”ikke–meg”, mellom det i meg som jeg aksepterer og det jeg helst ikke vil vite av eller være. I meditasjon kan det skje at ledigheten innskrenkes og man kan begynne å sensurere tanker. I gruppene kan den som eksponerer noe vanskelig, bli skamfull, få lyst til å være stille, anonym, eller usett. For å fortsette videre prosess, må åpenheten gjenvinnes. I meditasjon gjøres det ved å gjenta lyden på en litt ny måte. I gruppene kan det gjøres ved å sette ord på de tankene eller følelsene man har. Bare det å si at noe kan være flaut eller vanskelig uten at man nødvendigvis må si hva det er, kan oppleves lettende.

De som ikke har meditert eller deltatt i psykologisk orienterte grupper, vil kanskje lure på om det er lurt å skulle lytte innover. Og om det ikke kan bli konflikter hvis man i en gruppe skal dele reaksjoner på hverandre. Er dette litt risikabelt?

Acem-meditajon er en skånsom prosess. Forsvaret mykes noe opp, men vi slipper ikke mer til enn det vi kan møte. Gruppene preges heller ikke av sterke konfrontasjoner. Man starter der gruppedeltagerne er, og beveger seg nennsomt videre. Når noen har motstand mot å åpne seg, aksepterer man dette, men man får også mulighet til å dvele ved egne grenser. Møter mellom mennesker i en gruppeprosess er slett ikke opprivende, men berikende.

2 Godta egen tankestrøm
I Acem-meditasjon skal alle tanker og følelser få være tilstede. De skal ikke skyves bort, men man skal heller ikke bevisst forfølge dem . I meditasjon er dette mulig fordi man ikke primært engasjerer seg i tankestrømmen. Det man engasjerer seg i er å gjenta lyden i tankene med så stor grad av ledighet og liten grad av anstrengelse som mulig. Ledighet er å inkludere alle tanker og behandle dem likt. Ledig gjentagelse av lyd er trening i å være raus med seg selv.

Hvordan akseptere både meg og deg samtidig? I alle Acems grupper er det grunnleggende at lederen viser en holdning av akseptering og respekt. Han eller hun lytter og spør uten å sensurere, evaluere eller ta stilling til det som blir sagt. Ingen tar parti verken for deg eller meg. Lederen er modell. Holdningen smitter over på de andre deltagerne. Sammen arbeider man seg frem til et aksepterende klima, noe som er nødvendig for at deltagere skal oppleve det naturlig å være ærlig og eksponere seg.

Ledighet som holdning i en gruppe er en empatisk tilnærming som sikter mot å se seg selv, men samtidig beholde en nøytral distanse. Empati er å se den andre på godt og vondt, uten å bli overinvolvert eller subjektiv. Empati er å vende introspeksjon utover, være raus med den andre. Når et aksepterende klima er skapt, kan lederen være mer aktiv med konfrontasjoner og innspill ut fra det deltagerne selv tar opp. Lederen vil ikke ta opp eller forfølge tema som gruppen ikke gjenkjenner.

3 Handling fremfor opplevelse
Den utenforstående kan tenke at det å meditere er å oppsøke opplevelser. Det kan derfor være overraskende å høre at Acem-meditasjon er svært handlingsorientert og opplevelser under meditasjon betyr lite. Meditasjonshandlingen, å gjenta en lyd i tankene med ledighet, er ikke et middel for å komme til bestemte opplevelser eller tilstander. Å gjenta lyden i tankene er en kontinuerlig prosess. Du inviterer tanker, eventuelt følelser til bevissthetens overflate, og øver deg i å møte dem, uten å bli overveldet. Uansett hva som kommer i sinnet, det du gjør er å gjenta metodelyden med ledighet. Du trener i å møte ulike deg, bli berørt, men ikke handlingslammet.

Det samme kan sies om deltagelse i gruppe. Samspill med andre eller det å erfare indre konflikter, kan føre til stille undring eller mer synlige følelser. På film og teater, har ofte sterke og synlige følelser i samspill mellom andre høy status. Det samme fenomen kan noen ganger også oppstå i grupper; gråt og sterke følelser overvurderes i forhold til andre emosjonelle uttrykk Men i Acems grupper er linjen fra meditasjon klar; innholdet i det som kommer er ikke avgjørende, men hvordan man forholder seg til de følelser og tanker som kommer. I meditasjonen er det å gjenta metodelyden på en ledig måte, i grupper er det å sette ord på det man er inne i og innta en undrende, utforskende og aksepterende holdning.

I grupper som arbeider med selvutvikling, kan det være vanskelig å skille mellom hva personen sier om seg selv, og hva vedkommende faktisk gjør. Noen kan for eksempel si at de har vanskeligheter med å være selvhevdende, mens de faktisk er ganske flinke til å ta seg til rette. På kommunikasjonskurs bor deltagerne på enerom på kurshotellet , har samarbeidsoppgaver og ser hverandre i mange daglige aktiviteter. De spiser sammen, utfører dugnad, har uledete grupper og samvær. Alt dette gir materiale til bearbeidelse i grupper, og gir deltagerne mye mer informasjon om den enkelte enn om man bare skulle forholde seg til det som ble sagt. .

4 Ansvaret er ditt eget
Acem-meditasjon er en selvadministrert teknikk. Den som mediterer har ansvaret fullt og helt. Hvis vedkommende ikke mediterer, skjer ikke noe. Ingen kan meditere for en. Meditasjonshandlingen er enkel og oversiktelig. Det man møter, er seg selv. Det er ingen andre å falle tilbake på. Ingen andre å skylde på hvis man blir rastløs, sint eller lei seg, ingen man må takke når man føler ro og tilfredsstillelse. Det er noe man gir seg selv.

I essens er dette et bilde på menneskets eksistensielle utfordring. Ens livssituasjon er langt på vei formet av utenforliggende faktorer; ektefelle, familie, arbeidssituasjon etc. Men det man gjør ut av situasjonen, hvordan man forholder seg til det som er, det er kun ens eget ansvar. Reaksjoner, tanker eller følelser som kommer i meditasjonen eller i en gruppe, kan ha utspring i forholdet til vanskelige sjefer, ektefeller eller annet. Med det er opp til en selv hvordan disse reaksjonene får prege en. Blir de utgangspunkt for en konstruktiv opprydding og forsoning, eller konserveres reaksjonene i bitterhet, likegyldighet eller hevngjerrighet?

Når man kommer på et kommunikasjonskurs, får man klar beskjed: Hva du får ut av dette kurset er først om fremst ditt eget ansvar. Rammene er lagt til rette for utforskning og selverkjennelse. Du bestemmer hva du vil bidra med og sette i fokus.

En åpen gruppesituasjon, legger ansvaret for deltagelse på den enkelte. Den som ikke sier noe, får lite respons. Det kan også være en viktig erfaring: Hva er det som gjør at jeg ikke bruker mulighetene? Den amerikanske gruppepsykologen Irwin Yaolom sammenligner ofte et gruppemøte med ett liv, og stiller spørsmålet. Hvordan brukte du dine muligheter? Lederens oppgave er å hjelpe den enkelte til å reflektere over egen rolle i fellesskapet.

Å akseptere at det mest grunnleggende møte i mitt liv er møtet mellom meg og meg, er å ta ansvar for eget bidrag til hvordan mitt liv folder seg ut. Det er her jeg kan endre noe, slik at jeg blir mer tilfreds og kan være mer for andre. Derfor er dette møte av grunnleggende betydning for møte mellom meg og deg. Mange vil se det siste som reproduksjon av det første. Acems gruppetilbud gir ulike anledninger til å utforske disse møter. Ikke bare utforske, men være tilstede i det felt der du kanskje kan favne flere av egne muligheter.

| More

Product

Dyade 2006/02: Alene men sammen

Dyade 2006/02: Alene men sammen

 

Related articles