Acem Meditation International

Dyade 1989/06: Genene i våre hender?

Vårt samfunn og vår livsstil er til de grader basert på viten­skap og forskning, at vi sjelden reflekterer over omfanget. Kunstfiberklær, konservert mat, strøm, tekniske apparater, medisiner — det som er født av eller modifisert utfra forskning — tilhører det selvfølgelige. Selv romferder er ikke lenger før-steoppslag i Dagsrevyen. Genteknologien er et unntak. Få fremskritt innen forskning har fått så hyppige og store oppslag i mediene. Få vitenskaper har vakt en slik interesse for etikk og etiske konsekvenser av forskning som nettopp genteknologi­en. Få, om noen, vitenskaper har vakt slike kontroverser.

Product facts

Product type
Dyade
Product language
Norwegian
Weight
10 g
Price
€50.00
| More

Genteknologi er viktig av mange grunner — fordi det gjelder et av vår tids mest dramatiske fremskritt innen naturvitenskap, og fordi det berører mennesket selv. Studiet av arvematerialet, våre gener og genene til mikroorganismer, planter og dyr, har avslørt en felles kjemisk basis for våre liv — og i kjølvannet født en teknologi som tillater dagens molekylærbiologer å ana­lysere og manipulere med gener på måter som var utenkelige bare et par tiår tilbake. USA og Japan er allerede igang med å avlese den genetiske «oppskriften» på mennesket.

Spørsmålet mange stiller: finnes det ikke grenser for hva man skal forske på? Setter ikke menneskets ukrenkelighet en ramme for genteknologien? Er det bare forskerne som avgjør hva slags viten vi skal søke? Skal ikke et samfunn så gjennom­syret av vitenskap også få bestemme hva slags forskning vi ønsker? Men hvor og utfra hva skal det settes grenser på et område i så rask utvikling at lover risikerer å være foreldet før de trer i kraft? Problemet er at de muligheter og betenkelighe­ter moderne genetikk og medisin stiller oss overfor er så nye og uvante at våre etiske intuisjoner blir usikre. Det er ikke opplagt hva som er rett og galt. Vi har ikke tidligere erfaringer eller tra­disjoner å støtte oss til. Bildet kompliseres også av at vi har å gjøre med en rekke ulike problemområder som antagelig må skjelnes fra hverandre. Når genteknologien ikke bare reiser ett problem, er det trolig heller ikke bare ett svar. Hvordan reagerer vi i en slik situasjon?

Bedømt utfra media­bildet ser mange ut til å ta sterke standpunkt. Stilt overfor dette nye, uvante, samtidig lovende og skremmende, blir en del merkelig skråsikre. Man synes å ville gjøre virkeligheten enkle­re enn den er, går i skyttergravene på den ene eller andre siden, eller begynner å misjonere for sin nyvundne overbevisning. Re­fleksjonen avsluttes før den er påbegynt. Noen raske sitater vil illustrere situasjonen: «Vil genteknolo­gien vise seg å bh den siste nagle i menneskehetens kiste?»1 «Bioteknologisk forskning gjør det mulig å kreere det fullkom­ne mennesket. Den perfekte skapning på fire ben — eller hvor mange ben man måtte ønske.»2 «Spørsmålet er ikke om klok­ken er 5 på 12, men om den allerede har passert 12.»3 «Gentek­nologien vil kunne føre til en markert forbedring i helsetilstan­den hos mennesker og dyr».4 «Vår status som velferdssamfunn er truet. Vår redning vil være en langt friskere satsing på forsk­ningsfronten — og da spesielt på bioteknologi. Når århundrets historie skal skrives, vil følgende trylleord få plass i første set­ning: rekombinant DNA teknikk (det som vi her kaller gentek­nologi, vår anmerkning).»

5 Dyade tok opp temaet genteknologi allerede i 1980 i en artik­kel i temanummeret «Umoralen i moralen». Den gang kom aldri genteknologi-debatten, som var heftig i mange land, sær­lig i USA, riktig på dagsordenen her hjemme. I de siste par årene har situasjonen endret seg. Vi har hatt en opphetet debatt om patent på liv, artikkelserier i flere aviser og tidsskrifter, of­fentlige utredninger om bioteknologi, partier har tatt stilling, vi har nettopp sett en mordsak oppklart ved hjelp av gentekno­logi og en leder av Datatilsynet som har tatt avstand fra genteknologi
1. Prof.dr.med. Ole Fyrand, Aftenposten. 2. Stortingsrepresentant Grete Knudsen, Ap, i et intervju i Bergens Tidende kalt «Genteknikk avstumper mennesket». 3. Prof.dr.theol. Jacob Jervel, Samtiden. 4. Fra Gro Harlem Brundtlands «gen-tale» i Stortinget referert i Aftenposten. 5. Professor Viggo Mohr, formann i arbeidsgruppen som har laget en nasjo­nal handlingsplan for bioteknologi.

Tre milliarder bokstaver av livets bok Av Odd Stokke Gabrielsen

Dine gener forteller hvordan du bør leve Av Anne Lise Børresen

Genteknologi i NRK - skrekkfilm som reportasje Av Eirik Jensen

DNA har ikke sjel Intervju med Anne Lise Børresen

Fra sivilisasjonens vugge til molekylær biologi Av Odd Stokke Gabrielsen

Etiske dilemmaer ved genteknologi Intervju med Knut Erik Tranøy

Keywords: gener, genteknologi, vitenskap, etikk, moral, mediekritikk, nrk, dagsrevyen