Søren Kierkegaards filosofihistoriske innflytelse er her særlig verdt å nevne, den kan tydelig merkes hos de fleste av dem. Men det som adskiller dem, fremtrer ved nærmere studium som langt viktigere enn det som forener dem; derfor er det misvisende å oppfatte dem som representanter for en filosofisk skoleretning eller isme.
I tråd med dette syn presenteres her - i tillegg til Kierkegaard - fem enkeltstående, betydelige tenkere og diktere fra vår egen tid. Alle er blitt betegnet som eksistensialister av filosofihistorikere og andre. Disse fem er Sartre, Heidegger, Jaspers, Marcel og Camus.
Bortsett fra Sartre har de tydelig gitt uttrykk for sin manglende begeistring for merkelapper som «eksistensialist» eller «eksistensfilosofi». Kunstneren Camus understreker endog at han overhodet ikke pretenderer å være filosof.
Den siste artikkelen begrunner på en særegen måte et kierkegaardsk standpunkt om at «subjektiviteten er sannheten».

HVA ER EKSISTENSIALISME?

SØREN KIERKEGAARD - en eksisterende tenker. Av Egil S. Eide

VELG! Fra Kierkegaards «Enten - eller»

NOEN HOVEDPUNKTER I SARTRES FILOSOFI

MARTIN HEIDEGGER. Av Guttorm Fløistad

FRA TENKNINGENS ERFARING. Utdrag fra Heideggers tekst

NOEN HOVEDPUNKTER I JASPERS' FILOSOFI

FILOSOFIENS OPPRINNELSE. Utdrag fra Jaspers' tekst

GABRIEL MARCELS UTKAST TIL EN FENOMENOLOGI AV

«Å HA». Av Anders Lindseth

HAR CAMUS BIDRATT TIL FILOSOFIEN? Av Bernt Vestre

UTKAST TIL EN SUBJEKTIVITETENS FILOSOFI. An Anders Lindseth