Prisen for å være naturlig og normal

"Jeg har alltid følt en viss ekkel stemning når jeg iakttar vegetarianere. De er i enkel forstand unaturlige, men samtidig uten den sjarme som preger andre former for avvik."

Dette skriver en norsk idéhistoriker (Tore Stubberud i Dagens Næringsliv 23.3.1996). Ja, hvorfor ikke? Hvis vegetarianisme er et avvik på linje med nekrofili, la oss være glade for at den nekrofile har en sjarm vegetarianeren mangler.

Dette utsagnet om folk som ikke spiser kjøtt, mister naturligvis litt av sin allmengyldige livsvisdom når man skjønner at det står rene næringsinteresser bak. Idéhistorikeren er også sauebonde. Intellektuelle har nå en gang evne til å gjøre almenne prinsipper ut av sine personlige interesser. En sauebonde kan ikke leve av å selge ull. I denne sammenheng er han ikke ute etter vegetarianerne. Det er de avmektige melkebøndene han klorer på. Vegetarianer-visitten er bare en liten piruett på tastaturet for vise frem en vittig åre.

Men la oss bytte ut vegetarianere i denne ekle stemningen med jøder. Eller sauebønder. Eller – "jeg har alltid følt en viss ekkel stemning når jeg iakttar innvandrere. De er i enkel forstand unaturlige, men samtidig uten den sjarme som preger andre former for avvik."

Da ser man det moderne menneskets dilemma. Vi har vel alle en dæsj djevelskap eller forakt som må ut på en eller annen måte. Vi har fordommer vi må få luftet. Vi må kunne ta noen. Vi trenger noen til å være bærere av toskeskap og andre ekle menneskelige egenskaper. Noen vi kan gå løs på for deres avvik fra det konvensjonelle.

Men hvem? I vårt samfunn sørger alle utsatte grupper for å definere seg som ofre, og den som er stygg mot et offer, får gjennomgå. Derfor er det jo snart ingen annerledeshet igjen å gå løs på. Den eneste gruppen som gjenstår å forakte, er de som vanskelig kan gjøre seg til ofre, nemlig politikerne.

Men så finnes det altså slike grupper som vegetarianere. Det ha valgt sin annerledeshet selv. De er så klare og lettforståelige i sin egenart og samtidig så uensartede og udefinerte at man kan legge alskens forestillinger og fordommer inn i dem. "Fordi man er imot flere våpen i omløp, betyr ikke at man er pripne byfolk som burde vært vegetarianere," sier politikeren Kristin Halvorsen til Aftenposten. (3.3.96) Hun dyrker altså forestillingen om at vegetarianere er moralistiske – pripne, men snille og kjønnsløse. For Stubberud er ikke det pripne et poeng, men det dumme. Han utvikler sin forståelse av den ekkelhet han føler, på denne måten: "Unatur kombinert med askese, inngir forakt – fordi den ikke krever annen overbevisning enn hensyn til egen mave og tarmer." Han drømmer av og til om å skifte religion, siden lutherdommen "kan mistenkes for å stimulere til flere vegetarianere."

Bare fleip, ville han nok si. Skjønner du ikke det, bekrefter du virkelig at vegetarianere er dumme.

Kugalskap

Gjerne det. Noen uker etter Stubberuds piruetter var hele Europa plutselig opptatt av sin mage, tarmer og sin helse. Kugalskapen og skrapesyken gjorde storfebøndene til avvikere, sauebøndene til syndebukker og vegetarianerne til de siste dagers hellige. "Jøss som vi lo av dere," skrev Sissel Benneche Osvold – og redegjorde for sine forestillinger om vegetarianere (Dagbladet 29.3.96): "Vegetarfolket på hjemmelaget helhetsfilosofisk alternativkur i etniske gevanter og med hvitløkpillene i hekleveska. Nå kan dere smile, nå. Av oss som sitter her og lurer på hvor lenge siden det var vi spiste blodig kusteik i London."

Noen sider lenger bak i samme avis samme dag kommer protesten mot å skulle innordne seg disse nye begrensninger i livsutfoldelse. Det er Terje Mosnes som setter ord på den: "Som de fleste nå er grøssende klar over, har listen over livsfarligheter fått en ny tilføyelse: engelsk storfekjøtt. Inntak av engelsk storfekjøtt (...) tilhører fra nå av samme kategori som "sex uten kondom", "tobakksrøyking" og "skive med egg og meierismør", – kategorien "langsomme selvmord". Det er en kategori i vekst." Nå må det snart bli slutt på å skremme oss, sier han, vi har etterhvert fått en påtrengende flora av livsforsurende vekster. Har vi ikke latt det gå vel mye metode i å male fanden og hele hans familie på alle tilgjengelige vegger, med det resultat at vi snart går omkring i skjelvende frykt for livet selv? "Har vi ikke gjort det å forebygge døden til selve meningen med livet, slik at vi fylles av dårlig samvittighet og nagende angst hver gang vi foretar oss noe som kan tenkes å bidra til et fall i gjennomsittsalderen for nordmenn og -kvinner? Hva har vi i såfall igjen for det? Magesår?"

Et kraftig innlegg for friheten og livsgleden – eller hedonismen og konsumsamfunnet, hvis man velger det ståstedet. Vårt poeng er dette:

Avståelse

Etter alt å dømme ligger følgende synsmåter til grunn for det merkverdige som Stubberud, Halvorsen og Osvold legger inn i vegetarianisme – og for Mosnes´ avvisning av den dårlige samvittighet:

En vegetarianer har stilt spørsmålstegn ved det selvfølgelige og tatt stilling til et sentralt livsområde – føden. De fleste tar ikke annen stilling enn at de følger det som er gjengs. Det som vekker reaksjoner i vårt samfunn, er at vegetarianerens valg medfører avståelse. Man avstår fra det som for flertallet fortoner seg som en selvfølgelig nytelse: å ete døde dyr. Til avståelsen knytter samtiden forestillinger om askese. Man nekter seg noe, frasier seg en nytelse, pålegger seg høyst unaturlige og unødvendige begrensninger i sin livsutfoldelse. Idealet i vårt samfunn er å unne seg, ikke å avstå. Vi som er vegetarianere, skiller oss neppe ut i så måte. De fleste av oss opplever nok ikke vårt kosthold som avståelse fra goder, men tvertimot som frihet fra ubehag. Men dette faktum gjør kjøtteterens overbevisning om vegetarprosjektets unatur trolig enda sterkere. "Unatur, kombinert med askese inngir forakt", skriver Stubberud. Avståelsen gjør vegetarianere pripne og uten særlig livskraft, mener Halvorsen. Avståelsen gjør vegetarianerne snåle og sære, med hjemmelagede kurer og heklevesker, mener Osvold. Kravet om avståelse vil vi ikke vite noe av, det fører til magesår, konkluderer Mosnes.

Stormløpet mot begrensningene

Slik representerer han etterkrigstidens store prosjekt: stormløpet mot de begrensninger som omgir menneskelivet – i form av moralnormer, forpliktelser, autoriteter, sykdommer, sosiale og medisinske konsekvenser av en friere og mer behagsorientert livsførsel. De sterkt livsbegrensende resultater av driftsutlevelsen ble – tilsynelatende – overvunnet med p-pillen og fri abort. Motkreftene mot dette stormløpet ble kalt ny-moralisme.

Derfor blir det menneske som bevisst velger å avstå fra det folk flest betrakter som et gode, suspekt i den norske samtiden – og gjenstand for alskens projeksjoner og forestillinger. Vegetarianeren oppfattes som en motkraft, en motstander i kampen for større frihet – og dermed som ny-moralistisk. Han er "uten den sjarme som preger andre former for avvik."

Samtidig utgjør etter alt å dømme avståelsen en provokasjon i en kultur som sliter med sitt konsum og sin verdenssamvittighet. I vegetarianerens valg kan kjøtteteren oppfatte et implisitt krav om at så prektige burde egentlig alle være for å berge verden. Og det kravet blir for drøyt: "Vi nærmer oss smertegrensa for hva vi kan orke å bekymre oss over", sier Mosnes, – "en ny usikkerhet, en ny mistanke om at vi ikke skal leve evig, er sådd. Kanskje er det på tide å skjenke i et ekstra glass rødvin og tenne en god sigar?"

Ja, verden er vanskelig, døden er sikker og la oss leve mens vi kan – slik vi finner det best. Men kanskje er det mulig å bli enige om det onde i det gode? For stormløpet mot naturens begrensninger kan etter alt å dømme ha langt alvorlige konsenkvenser en magesår.

Ærefrykt for liv

En sauebonde ville trolig si det slik: Det er normalt å spise kjøtt. Menneskene har alltid gjort det. Måttet gjøre det. Følgelig er vegetarianisme et velstandsfenomen og en form for avvik. Unormalt, egentlig litt umenneskelig.

La nå den diskusjonen ligge. La oss heller undersøke det normale.

Det finnes en underlig beretning fra tre engelske pelsjegere som levde sammen med indianere på slutten av 1700-tallet i det som i dag er Canada. Indianerne drepte dyr og åt kjøtt. Men de gjorde det med en respekt som fikk engelskmennene til å se seg selv. Indianerne oppfattet seg som deler av et kretsløp og en større sammenheng. De høstet fra naturen, ga alltid noe av dyret tilbake og takket ydmykt for det de fikk. De hadde en dyp ærefrykt for det å ta liv. Engelskmennene så sin egen kulturs vørdsløse omgang med slakt. De så det ny-industrielle samfunnets manglende respekt for naturen og det liv som ble mat.

Dette er to hundreår siden. I denne perioden har det skjedd en påtakelig humanisering av de vestlig samfunn – med øket respekt for menneskeverdet. Samtidig er respekten for det liv som gir mat, totalt utslettet. Her har det funnet sted en ufattelig brutalisering. Selve livet er industrialisert. Burhøns, griser og kalver som ikke kan røre seg, laks som sultefores. Gressetere blir gjort til kjøttspisere – griser eter griser, sauer eter griser, kyr eter sauer. Alle eter vi hverandre. Indianernes respekt for det nødvendige mat-drapet virker som en legende, noe uvirkelig.

Men denne brutaliseringen skyldes ikke ondskap. Den skyldes nettopp Tore Stubberuds og Sissel Benneche Osvolds normalitet – som forventer at det skal være rimelig å spise kjøtt. Industraliseringen av liv er hva denne formen for normalitet koster. Derfor er det ganske forunderlig å se en sauebonde skrive at vegetarianere er i enkel forstand unaturlige. Man må anta at han føler velbehag når han iakttar kjøttspisere. Men bak denne naturlighet ligger det altså en annen virkelighet – den industrialiserte kjøttproduksjon som vrenger sin ekkelhet opp i skrapesyke og kugalskap.

Mektigere enn mennesket

Snaut to måneder etter alt Kristin Halvorsen bruker vegetarianer som betegnelse på det hemmede, blodfattige, er hun aktør på et matseminar SV arrangerer på Stortinget. Der tegnet forskerne opp skremmende perspektiver – som resultat av menneskenes behov for å bryte ned de begrensninger naturen setter for vår livsutfoldelse og våre behov for behag. (Aftenposten 24.4.1996) Hele den ufattelig fruktbare, men også skremmende arrogante kampen for å beherske alle livsformer og bruke dem i vår egeninteresse – til å leve normalt – slår tilbake i form av virus som er mektigere enn menneskene, bakteristammer som kommuniserer om hvordan de skal utvikler multiresistens mot antibiotika, prionproteinet som alle frykter. Det kan virke som om enkelte forskere er i ferd med å utvikle den samme ærefrykt som indianerne hadde for 200 år siden. Kristin Halvorsen gjør det klart at hun ikke lenger er sikker på om hun tør servere ungene sine biff, og at hamburger er noe man nå spiser på trass. Hvilke av hennes holdninger har brakt henne dit?

“Nå kan dere smile, nå. Av oss som sitter her og lurer på hvor lenge siden det var vi spiste blodig kusteik i London,” skriver Sissel Benneche Osvold. Nei. Dette er såvisst ingen mannjevning. Utbruddene av kugalskap er mer en anledning til å begynne å røske i det selvfølgelige. Se nærmere på hva det normale koster. Hva som er forutsetningene for det gode liv, vegetarianer eller ikke. I det moderne konsumsamfunn finnes det langt mindre sjarmerende, langt eklere og atskillig mer skremmende syn enn vegetarianere.

(Carl Henrik Grøndahl)

| More

Product

Dyade 1996/01-02: Føde for tankene

 

Related articles

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.