Å spise (Fra Dagliglivets hellighet)

Hvor dypt kunne vi være i stand til å respondere overfor de dagligdagse ting i våre liv, f.eks. livets alminnelige nødvendig-heter? For det meste inntar vi mat og luft, vi spiser og puster, uten særlig oppmerksomhet. På hvilken måte endrer disse aktivitetene seg når vi gir oss hen til dem? Og er denne endringen ønskelig?

Å spise er et intimt forhold. Vi setter deler av den ytre virkelighet inn i oss selv; vi svelger dem enda mer dypt innover, hvor de inkorporeres inn i vårt eget stoff, vår egen kroppslige væren av kjøtt og blod. Det er et bemerkelsesverdig faktum at vi forvandler deler av den ytre virkelighet til å bli vår egen substans. Vi er minst adskilt fra verden når vi spiser. Verden trer inn i oss; den blir oss. Vi konstitueres av deler av verden.

Dette reiser grunnleggende spørsmål. Er verden trygg å innta? Å hvilken måte var det vi fikk denne tillit til verden, eller oppdaget at det var slik? Bryr verden seg nok om oss til å nære oss? Eksempelet David Hume brukte da han formulerte induksjonsproblemet var om vi kan vite at brødet, som var nærende i fortiden, fortsatt vil være nærende i fremtiden. Bertrand Russels foretrukne induksjonseksempel var om vi kan vite at solen kommer til å stå opp i morgen. (Han fortalte også om en kylling: personen som hver tidligere morgen matet den kommer denne morgenen for å drepe.) Er det helt tilfeldig at induksjonsproblemet uttrykker seg som en bekymring om tap, om næring, om varme og lys, om trygghet?

Å spise mat sammen med en annen kan utgjøre en dyp form for samhørighet – romerne ble krenket fordi hebreerne ikke ville delta i deres måltider – en måte å dele nærende omsorg sammen og inkorporeringen av verden inn i oss selv, såvel som å dele konsistens, smaksopplevelser, samtale og tid. Kontakt og intimitet trives når vi slapper av på våre vanlige fysiske grenser for å innta noe; det er ingen tilfeldighet at vi ofte foreslår å komme sammen med en annen over et måltid. Den hengivne tilberedelse av mat, den synbare skjønnhet den fremviser, sanseligheten i spisingen, den daglige deling av slike måltider i fritid og kjærlighet – alt dette kan være et forelsket pars måte å være kjærlige på sammen, en måte den ene eller begge kan skape en del av verden som de verdsetter. (For et stort antall mennesker i verden, er det grunnleggende forhold ved maten hvor vanskelig, til tider umulig, det er å skaffe seg. Vi bør huske den biologiske og personlige katastrofe dette skaper, selv når vi undersøker nærmere matens sosiale og symbolske betydning når den finnes i rikelig mon.)

Å spise har også en individuell side, en ikke-sosial side. Hvordan arter den seg når den er oppmerksom, hverken insensitiv eller estetisk distansert? For det første rettes oppmerksomhet på aktiviteten å ta inn maten, ikke bare matens kvaliteter. Vi møter maten i munnens forrom og hilser på den der. Vi sonderer og undersøker den, omslutter den, gjennomtrekker den med safter, presser den med våre tunger mot ganen og langs den harde ryggen rett bak tennene, vi suger på den og trykker på den, beveger den rundt. Vi leker med maten, vi blir venner med den, vi hilser den velkommen inn i oss.

Vi åpner oss også overfor matens spesifikke karakter, overfor smaken og konsistensen, og mot den indre kvaliteten ved substansen. Jeg ønsker å tale om renheten og verdigheten ved et eple, den eksplosive glede og seksualiteten ved et jordbær. (En gang hadde jeg funnet dette latterlig overspent.) Selv har jeg ikke smakt så mange matsorter, men de ganger jeg har gjort det forekom det meg å være en måte å erkjenne deres indre essens. (*) Det er en buddhistisk historie om en mann som, idet han flykter fra en tiger, svinger seg på en liane over en avgrunn og ser en annen tiger som venter under; så begynner to mus å gnage i vei på lianen. Han får øye på et jordbær i nærheten og med en fri hånd plukker han den og spiser den. "Hvor søtt den smakte!" Vi undrer oss over hvordan mannen kunne respondere på jordbæret på denne måten i denne situasjonen. Han gjorde det fordi han smakte på bæret og visste det. Hva jeg ikke vet – historien fortsetter ikke og forteller oss – er hans kunnskap om tigeren.

På grunnlag av disse få eksemplene, antar jeg at mange former for mat åpner sin essens for oss på denne måten og lærer oss. ..... En som skaper en helt ny rett som lærte oss noe nytt ville være en betydelig skaper. Selv om jeg ikke tror at verden er blitt fylt med disse substanser for vår skyld og for vår erkjennelse, er likevel måten disse matsortene fikk slike utrolige essenser et spørsmål som det er verd å undres over. Det ville være fint å tenke seg at ved å bli kjent med dem og å inkorporere substanser inn i vår kropp, så hever vi dem opp på et høyere værensplan, og på denne måten beriker dem i sin tur. (Kan det hende at dyrekroppen, skjønt neppe selve dyret, tilføres verdi ved å bli inkorporert og forvandlet til kroppen til et vesen med høyere bevissthet?)

Å spise med oppmerksomhet bringer også med seg sterke følelser: verden er et omsorgsfullt sted; en er selv verdig å motta slik omsorg, glede, primær kontakt med den nærende mor; tryggheten ved å være hjemme i verden, å være forbundet med andre livsformer, takknemlighet også – vil de religiøse tilføye – for skapelsens frukter.
Fotnote:
(*) Jeg er faktisk nokså kunnskapsløs om alt dette, idet jeg bare har utført noen få eksperimenter. Min eneste unnskyldning for å dele denne svært begrensende kunnskap og disse spekulasjoner er at jeg ikke har funnet disse på trykk andre steder. Litteraturen om buddhistisk meditasjon er her relevant, kan hende særlig i Vipasana tradisjonen. Blant metodene for å oppnå opplysthet inneholder den østlige tradisjon disse to: "Når du spiser eler drikker, bli smaken av maten eller drikken, og bli fylt." "Sug noe og bli sugingen." (Se Paul Reps, Zen Flesh, Zen Bones).

Oversatt av Eirik Jensen. Dyade takker Robert Nozick for hans vellvillige tillatelse til å gjengi dette utdraget fra hans bok The Examined Life. Philosophical Meditations. New York, 1989.

Keywords: filosofi , vegetarianisme
| More

Product

Dyade 1996/01-02: Føde for tankene

 

Related articles

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.