Acem Meditation International

Fra alfabølger til hjernesentre - Meditasjonsforskning gjennom 40 år

Medisinsk forskning med avansert teknologi er i ferd med å alminneliggjøre meditasjon som redskap for stressmestring. Nyere undersøkelser tyder på at Acem-meditasjon og lignende metoder øker aktiviteten i deler av hjernen som har med oppmerksomhet og selvregulering å gjøre, skriver Øyvind Ellingsen. Teknikker basert på metodelyd og ledig mental holdning gir bedre langtidsresultater på stressplager og blodtrykk enn avspenningsteknikker som bygger på konsentrasjon.

En hovedlinje innen meditasjonsforskning er å sammenligne hjernens aktivitet og andre kroppsfunksjoner under meditasjon med vanlig hvile hos et begrenset antall utøvere. Slike undersøkelser hjelper oss til å forstå hvilke mentale og biologiske prosesser utførelsen setter i gang, og viser hvordan meditasjon bidrar til at kropp og sinn faller til ro.

Et annet viktig forskningsfelt er å måle langtidsvirkningene på helse og velvære i dagliglivet etter at man har meditert regelmessig fra uker til år. Slike undersøkelser sier langt mer om hvilke resultater meditasjon kan gi i hverdagen. Utfordringen er at de krever oppfølgning av et tresifret antall deltagere som mediterer noenlunde regelmessig over måneder til år, samt tilsvarende store kontrollgrupper. Siden de første undersøkelsene av denne typen kom på 1980-tallet, har noen gode studier gitt holdepunkter for at regelmessig meditasjon senker blodtrykk, bedrer helsen i hjerte og kar, samt reduserer muskelsmerter og psykiske stressymptomer.

Fakir eller hverdagsmenneske
 En del tidlige studier av meditasjon undersøkte om mennesker kan overskride grensene for vanlige kroppsfunksjoner gjennom avanserte mentale øvelser. Forsøkspersonene var gjerne indiske yogier og tibetanske lamaer. Noen kunne opprettholde uforstyrrelig indre ro under dyp meditasjon tross ytre forstyrrelser. De hadde regelmessige alfabølger i hjernen (et godt mål på mental avspenning) tross sterke lysglimt, skarpe smell og smertestimulering med hendene i isvann (Anand 1961). Andre lot seg begrave levende og senket stoffskifte og kroppstemperatur så mye at hjerteaktiviteten ikke kunne måles (Kothari 1972). Noen økte kroppstemperaturen og tørket vått tøy på naken hud i kuldegrader (Benson 1982).

Slike observasjoner er fasinerende. De ble gjerne tatt til inntekt for fargerike teorier om menneskets iboende krefter og muligheter, selv om de har liten verdi for å avklare hvordan meditasjon virker. Sannsynligvis hadde utøverne i disse undersøkelsene lært seg ekstrem kroppskontroll gjennom flere tiårs trening. Nøyaktig hvordan det skjer, har vi foreløpig ingen fullgod vitenskapelig forklaring på. Tilstanden sammenlignes ofte med hibernering (vinterdvale) slik man ser hos enkelte dyrearter, hvor stoffskiftet reduseres langt under vanlig hviletilstand, og hvor hjerteaktivitet og blodsirkulasjon er svært lav (Young 1998). Den praktiske nytten av ekstrem kroppskontroll som middel til stressmestring er liten for oss hverdagsmennesker.

Redusert stressaktivering
 Noen forskere som har arbeidet med transcendental meditasjon (TM), har forklart virkningene som en form for viljesstyrt hibernering (Young 1998, Jevning 1992). De fysiologiske forandringene omtales gjerne som en våken, hypometabolsk respons (tilstand med lavt stoffskifte). Øket aktivitet i det parasympatiske nervesystem (se siste avsnitt) angis ofte som mekanisme for redusert stoffskifte og sirkulasjon, selv om det foreløpig er få data som bekrefter teorien.

Den psykologiske forklaringen som knytter de fysiologiske virkningene til utførelsen, har vært lite egnet til å øke forståelsen for det som skjer i hjernen når vi mediterer. Transcendental meditasjon beskrives forenklet og idealisert som en meget avspent, gledesfylt og våken tilstand (”a very relaxed, blissful and wakeful state”, Jevning 1992).

Nyere undersøkelser gir gode holdepunkter for at aktiviteten i det sympatiske nervesystem og utskillelsen av stresshormoner som adrenalin og kortisol, går ned både under meditasjon og i hverdagen etter en periode med regelmessig utførelse (Infante 2001, Sudsuang 1991, MacLean 1997). Disse observasjonene stemmer overens med hva man ellers finner ved lavere stressnivå, og forklarer hvordan meditasjon kan bidra til lavere blodtrykk og bedre hjerte-karhelse. Visse signalmolekyler som formidler ro og velvære (melatonin, serotonin, vasopressin og oxytocin), øker moderat i forbindelse med Acem-meditasjon og lignende metoder (Solberg 2004a, Newberg 2003, Jevning 1992).

Enkel meditasjon
 Det første gjennombruddet innen meditasjonsforskning kom på begynnelsen av 1970-tallet. En serie enkle fysiologiske forsøk viste at meditasjon gir dyp kroppslig avspenning (Wallace 1970, 1971). Effekten kommer raskere enn ved søvn, og er sterkere enn når vi bare slapper av med lukkede øyne. Forsøkene viste også økt mengde alfabølger i fremre del av hjernen, slik vi finner ved en våken hviletilstand. Forskningsresultatene fikk stor oppmerksomhet i massemediene, blant annet gjennom en artikkel i det ledende populærvitenskapelige tidsskriftet The Scientific American (Wallace 1972). Meditasjon ble noe som angikk mange.

Sannsynligvis var det to grunner til den store interessen. De vitenskapelige undersøkelsene bekreftet at virkningen av å meditere er mer enn følelser og fornemmelser. Fysiologiske målinger viste at det skjer større forandringer i kropp og sinn enn når man bare lukker øynene og slapper av. Dessuten var forsøkspersonene vanlige mennesker – kursdeltagere som lærte en enkel meditasjonsteknikk for å finne avspenning og sinnsro. De gjentar et mantra (metodelyd) i tankene uten konsentrasjon eller prestasjonspress. Virkningene kommer allerede i første meditasjon. Kroppen slapper av. Sinnet er våkent og rolig, ingen suggesjon eller transe. Det er ingen krav til kosthold eller livsførsel. Enkelt og greit.

Suksess og kritikk
 De vitenskapelige undersøkelsene økte interessen for meditasjon. Ulike avspenningsmetoder ble akseptert som middel til å mestre dagliglivets stressplager og gjenvinne overskudd, også hos dem som ikke tilhørte 1968-generasjonens ungdomskultur og alternativbevegelse. Men med øket oppmerksomhet fra det etablerte samfunn kom kritiske blikk på hvordan meditasjonsforskningen presenteres. Flere ergret seg over at TM-entusiastene rundt Mahesh Yogi henviste til vitenskapelige undersøkelser og lovet resultater som det ikke var dekning for. TM-bevegelsen er jevnlig blitt kritisert for markedsføringen av svært kostbare kurs (US$ 2000 for begynnerkurs). Allerede i 1973 stilte Harvardforskeren Herbert Benson spørsmålstegn ved drivkrefter innen meditasjonsbevegelsen under tittelen ”Transcendental meditation – science or cult?” i et anerkjent medisinsk fagtidsskrift (Benson 1973).

Selv om TM-bevegelsen etter hvert har gjennomført flere gode undersøkelser av meditasjon (Jevning 1992), trekkes den faglige integriteten fortsatt i tvil på grunn av sammenblanding av vitenskap og markedsføring. Et viktig ankepunkt er at man ikke skiller mellom lovende observasjoner innen et uutforsket område og de strenge faglige kravene som stilles for at meditasjon kan aksepteres som medisinsk behandling, for eksempel i forhold til høyt blodtrykk (Canter 2004). Dette har ført til større tvil om forskningsresultatene med transcendental meditasjon enn det kanskje er grunnlag for.

Meditasjonspsykologi og avspenningsrespons
 Flere av de som tidlig kritiserte TM-bevegelsen, videreførte de gode erfaringene med transcendental meditasjon i en mer nøktern ramme. Fra 1970 utviklet den norske legen og psykologen Are Holen denne formen for lydmeditasjon til en egen metode, som i 1980 fikk navnet Acem-meditasjon. Han utviklet en meditasjonspedagogikk som beskrev teknikken detaljert og forklarte de mentale prosessene ut fra moderne vestlig psykologi og medisin.

Etter å ha forsket på transcendental meditasjon foreslo Harvard-forskeren Herbert Benson at virkningene skyldes en allmenn avspenningsrespons som hjelper kroppen til å hvile og motvirker skadelig høyt stressnivå. Han laget en forenklet avspennings-instruksjon og kalte den ”The Relaxation Response” (Benson 1975). Samme år utgav han en populærvitenskapelig gjør-det-selv-bok som beskriver avspenningsinstruksjonen og anbefaler den som et enkelt middel mot stressplager og hjerte-karsykdom. Boken ble enormt populær og nådde toppen av bestsellerlisten i USA.

Placeboeffekt – trosfaktoren
 Hvor mange av kjøperne som brukte avspennings- instruksjonen regelmessig, er ikke godt å si, men Benson oppnådde å gjøre meditasjon, yoga og andre avspenningsmetoder stuerene i brede lag av folket. Benson bygget også bro mot religiøse miljøer og hevdet at bønn, kontemplasjon og andre former for religiøs praksis utløser avspenningsresponsen og gir god helse. Senere foreslo han at de gunstige virkningene langt på vei kan forklares som en placebo-effekt (Benson 1996). Det innebærer at tro – enten i forhold til en metode eller i en religiøs sammenheng – gir en indre trygghet som i seg selv reduserer stress og styrker helsen (”The Faith Factor”). I 25-års-utgaven av boken The Relaxation Response forteller Benson at 80% av hans pasienter velger bønn som metode for å oppnå avspenning i forbindelse med sykdom (Benson 2000). Han har også undersøkt om vissheten om at andre går i forbønn for en kan redusere stress og påvirke helsen i gunstig retning. En studie hvor personer ved lokale religiøse sentre ba for 1802 pasienter som gjennomgikk hjertekirurgi, kunne dog ikke bekrefte at 14 dager med forbønn fra kvelden før operasjonsdagen, reduserte antall komplikasjoner (Benson 2006).

Flere forskere tror virkningene av en rekke metodisk ulike teknikker som meditasjon, hypnose, autogen trening, progressiv avspenning og yoga, for en stor del skyldes positive forventninger og behagelige opplevelser (Smith 2004).

En oversikt over resultater på begynnelsen av 1980-tallet viste liten forskjell mellom ulike metoder når det gjaldt kortsiktige virkninger (Shapiro 1982). Siden kortsiktige fysiologiske forandringer er noenlunde like, har man antatt at teknikkene spiller på de samme mekanismene og har omtrent samme virkning. For eksempel har det vært argumentert for at meditasjon og hypnose i bunn og grunn er det samme (Grant 2005). Som vi skal se nedenfor, tyder imidlertid nyere studier på at lydmeditasjon som utføres med en ledig mental holdning, er mer effektive enn andre avspenningsmetoder når det gjelder langsiktige resultater.

Sjelen roer kroppen
 Flere gode vitenskapelige undersøkelser tyder på at meditasjonsteknikker med ledig mental holdning og metodelyd som meditasjonsobjekt har bedre effekt på vanlige stress-symptomer og høyt blodtrykk. Svenske lokførere som lærte avspenning på grunn av jobbstress, fikk større reduksjon av blodtrykk og stressymptomer med Acem-meditasjon enn ved progressiv avspenning (Westlund 1993). Transcendental meditasjon gir tilsvarende resultater hos pasienter med høyt blodtrykk (Schneider 1995). Tre måneder med meditasjon reduserer blodtrykket omtrent dobbelt så mye som progressiv avspenning. En studie med mer enn ett års oppfølging taler for samme forskjell mellom teknikkene. Dessuten er det mindre bruk av blodtrykksmedisin i meditasjonsgruppen og mer med progressiv avspenning (Schneider 2005a). Videre undersøkelser tyder på at meditasjon har gunstig effekt i forhold til hjerte-karsykdom (Curiati 2005, Schneider 2005b).

Både lokførerstudien og en meta-analyse (oversiktsstudie) av undersøkelser med transcendental meditasjon viser større reduksjon av psykiske symptomer enn med progressiv avspenning og meditasjonsteknikker som utføres med konsentrasjon (Eppley 1989). Meditasjon kommer også bedre ut enn andre avspenningsteknikker når det gjelder å redusere stressplager i arbeidslivet (Murphy 1996). Forklaringen kan være at meditasjonsteknikker som utføres med en ledig aksepterende mental holdning, øker sinnets evne til å bearbeide psykisk belastning og stress (Holen 1984).

Hjernesentre
 Flere typer meditasjon øker aktiviteten i hjernesentre som har med oppmerksomhet og overordnete mentale funksjoner å gjøre. Avanserte avbildningsteknikker (fMRI) kan fortelle nøyaktig hvilke områder av hjernen som er aktive når vi mediterer. Lokaliseringen er av stor interesse fordi den sier noe om hvilke funksjoner som er involvert. Hjernesentrene som har med sanseinntrykk, bevegelse og språk å gjøre, er lite aktive når vi mediterer. Undersøkelser under meditasjon viser økt aktivitet i to områder i fremre del av hjernen, prefrontale cortex og cingulum (oversiktsartikler: Newberg 2003, Cahn 2006). Prefrontale cortex utgjør en viktig del av hjernebarken like bak pannen. Her ligger sentre for mentale overvåkingsfunksjoner, evnen til å tenke abstrakt, se oss selv og regulere selvoppfatning og følelser. Disse hjernesenterene overvåker og påvirker aktiviteten i andre deler av hjernen. Cingulum er et mer avgrenset område av hjernebarken nær midtlinjen litt lengre bak. Dette området bidrar til å fokusere oppmerksomheten og regulere følelser. Dessuten påvirker det kroppsfunksjoner utenfor vår bevisste viljes kontroll, for eksempel åndedrett, hjerteaktivitet, blodtrykk og hormonregulering. Begge sentrene er trolig sete for økt oppmerksomhet og fokusering på meditasjonsobjektet.

Flere forskere mener den behagelige opplevelsen av sinnsro under meditasjon og de positive helseeffektene i hverdagen kan være knyttet til aktivering av prefrontale cortex og cingulum (Newberg 2003, Cahn 2006). En fersk undersøkelse tyder på at disse områdene er kilden til langsomme alfabølger i fremre del av hjernen under meditasjon (Yamamoto 2006). Fra tidligere undersøkelser vet man at slike hjernebølger er et godt mål på mental avspenning. Det nye er at forskerne samtidig måler magnetfeltet slik at man kan beregne utgangspunktet nøyaktig i forhold til anatomiske magnetavbildninger (MRscan) hos den enkelte deltaker. Analysene viser at alfabølgene kommer fra prefrontale cortex og cingulum. Observasjonene tyder på at disse områdene er viktige for virkningene av meditasjon. Begge områdene har med oppmerksomhet å gjøre. Aktivering av cingulum kan forklare hvordan meditasjon gir kroppslig avspenning og påvirker kroppsfunksjoner som vanligvis ligger utenfor vår bevisste viljes kontroll.

Langtidsvirkninger
 En viktig utfordring for fremtidig meditasjonsforskning er å finne ut mer om hvilken praktisk betydning aktiveringen av ulike hjernesentre har for helse og velvære i hverdagen. Mye tyder på at virkningen av meditasjon blir sterkere ved erfaring og gjennom lange meditasjoner (Solberg 2004b, Jevning 1992). Utøvere med fire års erfaring med transcendental meditasjon hadde større forandringer i hjernefunksjon enn uerfarne kontrollpersoner som sitter med lukkede øyne og tenker på en enkel lydkombinasjon (Yamamoto 2006). En form for mindfulness-/buddhist-meditasjon hvor utøverne hviler oppmerksomheten på pusten, viste større tykkelse av hjernebarken i prefrontale cortex og et område som trolig knytter sammen følelser og mer bevisste tanker (Lazar 2005). Utøverne i denne studien hadde meditert daglig i ni år og deltok regelmessig på retretter med lange meditasjoner. Observasjonen støtter teorien om at nerveceller som brukes flittig, vedlikeholdes bedre. Kanskje regelmessig meditasjon kan styrke funksjonen av hjernesentre som har med oppmerksomhet og avspenning å gjøre. For å få vite mer om hvordan meditasjon kan hjelpe oss til bedre stressmestring, og hvor stor betydning det har for å redusere stressplager i hverdagen, trengs flere omfattende og ressurskrevende vitenskapelige undersøkelser.

Parasympatiske og sympatiske nerver
 Mange viktige kroppsfunksjoner styres via nerver som ikke er underlagt vår bevisste vilje. Sympatiske nervebaner aktiveres under fysisk anstrengelse og mentalt stress. De øker puls, blodtrykk og svetteutskillelse. Under sinne og stress får de også muskelceller i karveggen til å trekke seg sammen og redusere blodføringen i huden. Kortvarig sympatisk aktivering gir en naturlig mobilisering av kroppens ressurser og er nødvendig for å øke yteevnen ved fysisk anstrengelse. Kronisk anspenthet og stress fører ofte til lavgradig sympatisk aktivering. Dette kan bidra til høyt blodtrykk og disponerer for fettavleiringer i blodårene. Over måneder og år kan kronisk sympatisk aktivering bidra til sykdom i hjerte, hjerne og andre organer.

Parasympatiske nervebaner aktiveres gjerne ved avspenning og nytelse. Når vi slapper av og situasjonen ellers ligger til rette, øker aktiviteten og blodføringen i fordøyelses- og kjønnsorganer. Parasympatiske nervebaner kan fungere som sikkerhetsventil. De bremser hjertets pumpeaktivitet og senker puls og blodtrykk. Parasympatiske nervebaner kan også delta i stressreaksjoner. Sterke smerter og visse typer psykisk stress kan gi kraftig aktivering. Det kan redusere puls og blodtrykk så mye at vi blir svimle og besvimer.

Litteratur (Flere studier er omtalt nærmere i Dyade nr. 2-3, 2005.)

Anand BK, Chhina GS, Singh B. Some aspects of electroencephalographic studies in yogis. Electroenceph Clin Neurophysiol 1961, 13: 452-456.

Benson H. Transcendental meditation – science or cult?. J Am Med Assoc 1973, 227: 807.

Benson H, Greenwood MM, Klemchuk HP. The relaxation response: Psychophysiologic aspects and clinical applications. Psychiatr Med 1975, 6: 87-98.

Benson H, Lehmann JW, Malhotra MS, Goldman RF, Hopkins J, Epstein MD. Body temperature changes during the practice of G Tum-Mo (Heat) yoga, Nature 1982, 295: 234-236.

Benson H, Friedman R. Harnessing the power of the placebo effect and renaming it “remembered wellness”. Ann Rev Med 1996, 47: 1993-199.

Benson H. The Relaxation Response. Updated and expanded. Avon Books, New York, 2000.

Benson H, Dusek JA, Sherwood JB, Lam P, Bethea CF, Carpenter W, Levitsky S, Hill PC, Clem DW, Jain MK, Drumel D, Kopecky SL, Mueller PS, Marek D, Rollins S, Hibberd PL. Study of the effect of intercessory prayer (STEP) in cardiac bypass patients: a multicenter randomized trial of uncertainty and certainty of receiving intercessory prayer. Am J Heart 2006, 151: 934-942.

Cahn BR, Polisch J. Meditation states and traits: EEG, ERP, and neuroimaging studies. Psychol Bull 2006, 132: 180-21.

Canter PH, Ernst E. Insufficient evidence to conclude whether or not transcendental meditation decreases blood pressure: results pf a systematic review of randomized trials. J Hypertension 2002, 22: 2049-2054.

Curiati JA, Bocchi E, Freire JO, Arantes AC, Braga M, Garcia Y, Guimaraes G, Jacob W. Meditation reduces sympathetic activation and improves the quality of life in elderly patients with optimally treated heart failure: a prospective study. J Altern Complementary Med 2005, 11: 465-472.

Eppley KR, Abrams AI, Shear J. Differential effects of relaxation techniques on trait anxiety: a meta-analysis. J Clin Psychol 1989, 45: 957-974.

Grant JA. Rainville P. Hypnosis and meditation: similar experiential changes and shared brain mechanisms. Med Hypotheses 2005, 65: 625-626. Letter.

Holen A. Meditasjon på norsk. Cappelen, Oslo 1984.

Infante JR, Torres-Avisbal M, Pinel P, Vallejo JA, Peran F, Gonzalez F, Contreras P, Pacheco C, Roldan A, Latre JM. Catecholamine levels in practitioners of the transcendental meditation technique. Physiol Behavior 2001, 72: 141-146.

Jevning R, Wallace RK, Beidebach M. The physiology of meditation: A review. A wakeful hypometabolic integrated response. Neurosci Biobehav Rev 1992, 16: 415-424.

Kothari LK, Bardia A, Gupta OP. The yogic claim of voluntary control over the heart beat: an unusual demonstration. Am Heart J 1973, 86: 282-284.

Lazar SW, Kerr CE, Wasserman RH, Gray JR, Greve DN, Treadway MT, McGarvey M, Quinn BT, Dusek JA, Benson H, Rauch SL, Moore CI, Fischl B, 2005. Meditation experience is associated with increased cortical thickness. Neuroreport 2005, 16: 1893-1897.

MacLean CR, Walton KG, Wenneberg SR, Levitsky DK, Mandarino JP, Waziri R, Hillis SL, Schneider RH. Effects of the transcendental meditation program on adaptive mechanisms: changes in hormone levels and responses to stress after 4 months of practice. Psychoneuroendocrinology 1997, 22: 277-295.

Murphy LR. Stress management in work settings: a critical review of the health effects. Am J Health Promot 1996, 11: 112-35

Newberg AB, Iversen J. The neural basis of the complex task of meditation: neurotransmitter and neurochemical considerations. Med Hypotheses 2003, 61: 282-291.

Schneider RH, Staggers F, Alexander CN, Sheppard W, Rainforth M, Kondwani K, Smith S, King CG. A randomised controlled trial of stress reduction for hypertension in older African Americans. Hypertension 1995, 26: 820-7.

Schneider RH, Alexander CN, Staggers F, Orme-Johnson DW, Rainforth M, Salerno JW, Sheppard W, Castillo-Richmond A, Barnes VA, Nidich SI. A randomized controlled trial of stress reduction in African Americans treated for hypertension for over one year. Am J Hypertens 2005a, 18: 88-98.

Schneider RH, Alexander CN, Staggers F, Rainforth M, Salerno JW, Hartz A Arndt S, Barnes VA Nidich SI. Long-term effects of stress reduction on mortality in persons > or = 55 years of age with systemic hypertension. Am J Cardiol 2005b, 95: 1060-1064.

Shapiro DH. Overview: clinical and physiological comparison of meditation with other self-control strategies. Am J Psychiatry 1982, 139: 267-274.

Smith JC. Alterations in brain and immune function produced by mindfulness meditation: three caveats. Psychosom Med 2004, 66: 148-149. Letter.

Solberg EE, Holen A, Ekeberg Ø, Østerud B, Halvorsen R, Sandvik L. The effects of long meditation on plasma melatonin and blood serotonin. Med Sci Monit 2004a, 10: CR96-101.

Solberg EE, Ekeberg Ø, Holen A, Ingier F, Sandvik L, Standal PA, Vikman A. Hemodynamic changes during long meditation. Appl Psychophysiol Biofeedback 2004b, 29: 213-221.

Sudsuang R, Chentanez V, Veluvan K. Effect of Buddhist meditation on serum cortisol and total protein levels, blood pressure, pulse rate, lung volume and reaction time. Physiol Behav 1991, 50: 543-548.

Wallace RK. Physiological effects of transcendental meditation. Science 1970, 167: 1751-1754.

Wallace RK, Benson H, Wilson AF. A wakeful hypometabolic physiologic state. Am J Physiol 1971, 221: 795-799.

Wallace RK, Benson H. The physiology of meditation. Scientific American 1972, 226: 84-90.

Westlund. Acem-meditasjon bra for stressede lokførere. Dyade 1993, 25 (2): 36-51.

Yamamoto S, Kitamura Y, Yamada N, Nakashima Y, Kuroda S. Medial prefrontal cortex and anterior cingulate cortex in the generation of alpha activity induced by transcendental meditation: a magnetoencephalograhic study. Acta Med Okayama 2006, 60: 51-58.

Young JDE, Taylor E. Meditation as a voluntary hypometabolic state of biological estivation. News Physiol Sci 1998, 13: 149-153.

| More

Product

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

 

Related articles