Samfunnsgavnlig stillhet

Det er noe paradoksalt i at Acem er blitt 40 år, skriver Are Holen. Ved bruddet med TM-bevegelsen, ble det hevdet at organisasjonen ikke hadde vekstmuligheter; ”naturlovene” var ikke på Acems side, heller ikke Guru Mahesh Yogis nåde. Imidlertid ble Acem i løpet av få år den største meditasjonsorganisasjon i Norge og har siden bare bestyrket sin posisjon.

I dag hører man i Norge knapt om TMbevegelsen. Kort etter bruddet med det magiskmytologiske verdensbilde i TM, gikk også en del av Acems medlemmer ut. De gikk sjelden til TM, men snarere over til andre ”åndelige” bevegelser hvor de gjenfant noen av de gamle dimensjoner. Acem var for nøktern, for utførelses- og prosessorientert.

Den nøkternhet som har preget Acem, skulle man forvente at ville bli vel tatt i mot av samfunnet. Slik ble det ikke. Organisasjonen har knapt noen gang høstet anerkjennelse fra profilerte personer eller instanser i det offentlige rom. Når noen ytret seg, var det med reservasjon, skepsis, motforestillinger, tidvis også advarsler.

Særlig på 70- og 80-tallet, men også senere kunne Acem bli omtalt som organisert selvopptatthet, som en driftsfiendtlig og elitistisk organisasjon. Den ble fordømt både fra venstreradikalt og besteborgerlig hold. Kristne grupperinger og humanetikere uttalte tydelig mistro. Det ble antydet sekterisme, lederkult, snik-hinduisme, buddhisme m.m. Mistanker ble dessuten ytret om sterk inntjening, om utnyttelse av menneskers avhengighet, om ensidig politisk påvirkning av blå, brun eller svart orientering. I tillegg ble det hevdet at ingen himmel fantes over Acem. Personer som gikk ut på grunn av en konflikt, kunne nesten uhemmet uttale seg negativt og bli trodd på nokså fantastiske påstander. Motforestillingene pekte i mange og ulike retninger. I dag er bildet til dels snudd. Meditasjon er mer allment godtatt. Det finnes en mengde tilbud. Folk kan ikke skille mellom det som er godt og mindre bra. ”Det er jo noe av det samme”, hører man ofte.

Meditasjonsforskning har imidlertid vist at det er store forskjeller mellom meditasjonsformer når det gjelder psyko-fysiologiske effekter. Dessuten er det demonstrert at den subjektive bedømmelse er temmelig utilstrekkelig til å avgjøre når det foreligger omfattende, indre forandringer i kropp og nervesystem. I stunden kan man altså ikke så lett ”kjenne etter” og selv vite hva som er god og hva som er mindre effektfull meditasjon.

Svært populært i tiden er de mest overflatiske meditasjonsformer, noen ganger omtalt som stemningsmeditasjoner. Utøveren ”føler” noe, men i kropp og sinn skjer det lite. Slike meditasjoner kan man lett prøve, en nå, en annen da. Det spiller ingen rolle om man er regelmessig eller ikke. Acem-meditasjon har derimot uttalte psyko-fysiologiske effekter, men lite av stemninger å tilby. Den bør praktiseres regelmessig om man vil ha godt utbytte. Derfor finnes det en langt høyere terskel for å starte – og fortsette. Acem-meditasjon tilhører ikke de lette, raske, utforpliktende meditasjonstilbud på helsestudio, som man kan prøve sporadisk ved lyst og innfall.

Helt siden starten har Acem vokst. Antallet personer som har lært teknikken i Norge er over 60.000. Hovedgrunnen til at folk starter, er gjerne anbefalinger fra andre. Det røper en viss tillit. Personer fra elitesjiktene i samfunnet innen politikk, kunst, kulturliv, akademia og finans har også lært Acem-meditasjon. De har ønsket diskresjon – og har fått det. Også utenfor Norge har betydelige antall lært metoden. Acem har utnyttet sine beskjedne midler godt, anskaffet seg lokaler for ulike typer av sin virksomhet, bygget en omfattende organisasjon, har flere tidsskrifter og eget forlag som har utgitt bøker.

At Acem-meditasjon er samfunnsgavnlig, vil de fleste være enige i som har gjort seg nærmere kjent med metoden. På en annen måte enn idrettsbevegelsen bidrar Acem til folkelig stressmestring, innsikt i sammenhenger mellom psyke, livsstil og kropp; dessuten er meditasjon forebyggende arbeid for det sykdomspanorama som folk i aktive år ofte er borte fra jobben for. I Norge har nesten alle større organisasjoner offentlig støtte. Bortsett fra det organisasjonen har mottatt gjennom generelle ordninger via Folkeuniversitetet, mottar Acem så og si intet. I forhold til eksisterende tilskuddsordninger, faller vi stadig utenfor. Vi må derfor møysommelig tjene hver krone selv.

Når noen er nybegynner i meditasjon, anbefaler de ofte metoden til andre. Etter hvert blir man mer diskret og tilbakeholdende, dels på grunn av fordomsfulle holdninger, men også av mer personlige grunner. Det å meditere berører dype, følsomme sider ved ens tilværelse, noe man ikke så lett deler, drøfter og diskuterer i møte med overflatisk nysgjerrighet og uforstand.

De som arbeider aktivt for Acem, tar sitt engasjement alvorlig, i organisasjonen som i samfunnet forøvrig. Meditasjon gjør dem ikke innadvendte og samfunnsfjerne. En del legger om livsstil, mosjonerer mer, slutter å røyke, demper forbruket eller slutter helt med kaffe, te og alkohol. Noen velger også bort animalske fødeemner. Erfaringene er at slike omlegginger gir mer effekt i meditasjonen. Omleggingene oppleves sjelden som avståelse og må regnes som helsefremmende. Samtidig erfarer man nettopp at slike omlegginger vekker skepsis, uro og reservasjon blant folk. De strider liksom mot den post-moderne tidsånd. Man kan gjerne prøve både det ene og andre, bare man leker med det og ikke legger alvor i det. Ut fra post-modernismen finnes det egentlig intet alvor; den som velger å gå seriøst inn for noe gjennom livsstil, gjør derfor noe mistenkelig, ja nærmest noe skummelt.

Acem er født og vokst opp i motvind. Organisasjonen er bygget av egne, interne krefter. Selve tanken om å arbeide med seg selv gjennom introspeksjon som en naturlig, ontologisk og etisk utfordring i voksenlivet, støter an mot personlige og kulturelle tidsholdninger. Samtidig rører Acem-meditasjon ved grunnleggende eksistensielle lengsler, som sjelden finner uttrykk på andre måter i samtiden. I dette ligger Acems styrke, i indre avklaring og forankring. Det er disse sider ved Acem-meditasjon som har ledet til fremgang trass i motvind og skepsis. Denne indre styrke har også vært kjernekraften i organisasjonens utvikling og i enkeltpersoners engasjement. Meditasjon har ikke bare gitt avspenning og overskudd. Den har også gitt svar der intet kan sies. Den har åpnet for stillhetens fylde, for tidløshetens trygghet og formløse visjon.

Keywords: acem , meditasjon
| More

Related articles

Product

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.