Meditasjon og eksistensielle dilemmaer

I middelalderromanen om Olav Audunssøn forteller Sigrid Undset om en mann som drepte naboen sin i en krangel om noen taustumper – bare en av hennes mange skildringer av menneskets voldsomme drivkrefter. Det store romanverket er en utforskning av våre irrasjonelle sider – hvordan erotiske og aggressive drifter skyver nøktern overveielse til side og skaper lidelse. I Acem-meditasjon utforsker vi slike drivkrefter i et stillere klima. Dermed får vi mulighet til en noe større grad av betraktende avstand til oss selv og innsikt i egne bidrag til ytre konflikter.

Begrepet irrasjonell bruker vi nokså upresist og gjerne om uheldige handlinger forårsaket av at følelsene tar overhånd.
Omvendt snakker vi om rasjonelle handlinger preget av rolig og kjølig vurdering. Vi har lett for å tenke at det er snakk om fornuft kontra følelser. Så enkelt er det neppe. Det kan like mye bære galt av sted om vi skyver følelser til side. Vi handler i et komplekst samspill mellom emosjonelle impulser og mer kjølige, vurderende og kontrollerende krefter.

Både opplevelser og handlinger formes i spenningsfeltet mellom impuls og kontroll. Sigrid Undsets verk handler også om konsekvensene av å holde for mye tilbake. Olav går hele livet og bærer på samvittighetsnag for et drap og snakker aldri ut om det. Følelsene stenges inne, og han blir en innesluttet og fjern mann.

Situasjoner der våre irrasjonelle sider provoseres frem, inngir ofte angst, skam og andre vonde følelser. Vi har lett for å skyve det hele unna og sette lokk på. Tryggheten må være stor for at vi ellers skal åpne oss rundt slike problematiske sider ved oss selv. I det videre skal vi se på de betingelser som må til for slik åpning, og drøfte hvordan Acem-meditasjon på en stille måte inviterer frem irrasjonelle sider og skaper betingelser for bearbeidelse.

Vi kan slite med at impulsene tar overhånd eller at kontrollen er for sterk, men få av oss faller rendyrket i den ene eller den andre grøften. For stor hemning av aggresjon kan føre til at kontrollen innimellom sprekker og vi får raserianfall. Forholdet mellom impuls og kontroll er svært komplekst. I dette forholdet lever vi i eksistensielle dilemmaer som unndrar seg enkle løsninger. Hver for oss har vi gjerne et nokså repeterende mønster. Vi gjør de samme feilene om og om igjen. Det dreier seg om krefter som er vanskelige å mestre, og som unndrar seg enkle viljesbeslutninger.

I tillegg gjør vi gjerne som Olav Audunssøn. Der vi kjenner at vi har svakheter, har vi lett for å tie. Livet byr ikke uten videre på så mange muligheter på å nærme seg de irrasjonelle deler av oss selv i en rolig og åpen atmosfære. Disse deler kommer som regel til uttrykk i provoserende og vanskelige situasjoner, og etterpå setter vi lett lokk på det som skjedde.

”Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager”, skriver Sigrid Undset, kanskje noe resignert. I bøkene om Olav Audunssøn skildrer hun mennesker i kreftenes vold – heftig kjærlighet, elskende som rømmer for å få hverandre, hengivenhet, hevn, trofasthet, svik, nederlag, skam, krangel og drap. Men også innesluttethet, avstengning, reservasjon og livløshet.

Katolikken Sigrid Undset skildrer mennesket som synder. Synd er vår skjebne, og eneste vei ut er å be om Guds tilgivelse. Dette er hennes løsning på den eksistensielle utfordringen - hennes perspektiv på livet. I det videre skal vi utforske et alternativ innfallsvinkel.

Noe av det som kjennetegner oss når vi blir irrasjonelle, er at vi stenger av deler av opplevelses- og handlingsrommet. I innledningseksempelet om han med taustumpene var bakgrunnen for drapet at han ble beskyldt for å ha kuttet dem opp. Dette må åpenbart ha utløst en sterk følelse av å bli krenket. Dermed ble andre sider ved saken trengt til side, så som at dette ikke var en voldsomt stor sak, i hvert fall ikke noe å ta et annet menneskes liv for. Det hadde store konsekvenser å drepe et menneske – også på 1200-tallet.

Eksempelet er dramatisk. Men vi kjenner igjen reaksjonsmønsteret fra vår egen hverdag. Vi kan reagere sterkere enn et saksforhold i seg selv skulle tilsi. Vi kan bli truffet på et ømt punkt eller rett og slett overreagere fordi vi er slitne eller har hatt belastninger som gjør lunten kortere. Eller det kan være en person vi lett reagerer på. Reaksjonen blir sterkere enn både vi og andre skulle ønske. Det kan være et vedvarende mønster hos oss at bestemte situasjoner reagerer vi sterkt på. En bestemt følelse vekkes og både opplevelse og derpå følgende reaksjon/handling snevres inn. Valgfriheten begrenses, og vi kan bli nokså absolutte eller rigide.

Igjen er forholdet flertydig. Det er en naturlig og fordelaktig reaksjon i en del situasjoner å innsnevre persepsjonsfeltet. Blir man angrepet og må kjempe for livet, er det ikke spesielt rasjonelt å bli opptatt av hva den andre føler når man forsøker å uskadeliggjøre ham. Blir man angrepet av en tiger, er det ikke særlig lurt å begynne å tenke for mye på at dette er en truet dyreart – i hvert fall ikke hvis man prioriterer egen overlevelse. I pressede situasjoner kan det være en fordel å reagere instinktivt og uten for mye ettertanke.

Problemer oppstår lett når denne type reaksjonsmåte overtar i situasjoner som nøkternt sett ikke er så veldig truende.

Det motsatte problem har vi hos den som hemmer sine følelser og har dårlig tilgang til dem. Noen mennesker er for rolige i situasjoner som skulle kalle på handling og rask reaksjon. Eller det kan være andre situasjoner som oppfanges dårlig fordi følelsesregisteret er snevert.

I livet utfordres vi i ulike situasjoner til å bruke det vi har tilgang på av fornuft og følelser. Hva som i den enkelte situasjon er mest adekvat vil ofte være svært flertydig.

La oss for se på et dramatisk eksem­pel som illustrerer de dilemmaer som kan oppstå. I ettertid er det lett å si at Europa i årene før annen verdenskrig opp­trådte for lite aggressivt overfor Hitler og ga ham spillerom som førte til katastrofen. Man gjorde ikke det som for ettertiden fremtrer som det absolutt mest rasjonelle, nemlig å stanse ham i tide. Lenge valgte man en fredelig og ettergivende linje. Kanskje vegret man seg for å se hvor farlig situasjonen var. Ikke en uvanlig menneskelig reaksjon. Tross etterpåklokskapens selvfølgelige perspektiv kan man også sette seg inn i tankegangen til dem som utsatte i det lengste det drastiske virkemiddel som krigen er. For dem virket det mest rasjonelt å avverge væpnet konflikt i det lengste.

Det finnes ingen fasit på hva som er rasjonelt og irrasjonelt. Ofte ser vi det først i etterkant. En mengde situasjoner preges av forhold vi ikke ordentlig overskuer og valg må treffes under stor grad av usikkerhet. Men det kan nok hevdes at vi bedrer vår mulighet til å gjøre bedre vurderinger og valg hvis vi bevarer åpenhet og har tilgang på våre ulike ressurser, både emosjonelle og rasjonelle.

Fanget inn i den ytre verdens omskiftelighet og kompleksitet er det vanskelig for oss å endre opplevelses- og handlingsmønstre. Sterke følelser har en tendens til å overrumple oss igjen og igjen. For store hemninger er det ikke bare å blåse bort. Vi trenger på en eller annen måte hjelp til å bearbeide det i oss som fører til følelsesmessige utbrudd eller avstengning. Vi trenger hjelp til å skape åpninger der vi har ten­denser til å lukke til.

Vi må skape en enklere situ­asjon, mer skjermet mot ytre inntrykk. Den terapeutiske situasjon er slik. Psykologen hjelper til åpning, bearbeidelse og øket selvinnsikt. I Sigrid Undsets katolske verden er skriftemål viktig for å ventilere det man sliter med inni seg. Den bearbeidende og kanskje forløsende samtale er viktig for mennesket.

Mindre kjent er det at meditasjon også er en arena for arbeide med indre krefter. Tradisjonelt har meditasjon i liten grad vært forstått slik, og selv om den moderne verden i større og større grad tar meditative teknikker i bruk, er ikke den psykologiske viten om deres muligheter svært utbredt.

Gjennom Acem-meditasjon er arbeidet med å skape større åpenhet i sinnet systematisert og tematisert gjennom veiledningspraksis og metodeforståelse. I det følgende skal vi se hvordan denne teknikken kan være en redskap til større åpenhet også i det ytre liv.

Acem-meditasjon er best kjent som en avspenningsteknikk. Det merkes best ved at vi blir mer rolige, både i kropp og sinn. I tillegg får vi over tid bedre tilgang på avstengte og ubevisste deler av sinnet. Men i den sammenheng kommer det også motreaksjoner. Våre tendenser til tillukning og avstengning, som vi kan kjenne fra vanskelige situasjoner i det ytre liv, vil også prege oss i meditasjon.

Avspenningen er behagelig, men åpenheten virker også provoserende. Vi får mer kontakt med vanskelig og uferdige deler av oss, nettopp de under­ligg­ende følelser som kan over­velde oss i det ytre liv. Også i medita­sjon vil vi lukke til overfor det som er vanskelig og ukjent. Vi vil ubevisst finne måter å medi­tere på som virker mindre åpnende. Det blir følgelig en konflikt mellom to impulser i oss – en som vil åpenhet og en som vil det mot­satte.

Ubevisst drives vi mot irrasjo­nell atferd. Vi ønsker avspenning, men uten å være klar over det anstrenger vi oss på umerkelige måter. Vi gjør det motsatte av det som fører til målet. Ved å kjenne på og over tid arbeide med denne indre konflikten skaper vi grunnlag for større åpenhet mot de mer avstengte deler av sinnet. Tilgjengeligheten på følelser øker. Det i oss som fører til overreaksjoner og følelsesutbrudd får slippe til i et indre klima av ro slik at det slipper noe av taket. Vi domineres mindre av det i det ytre liv. Det legges grunnlag for en mer fruktbar balanse mellom følelser og kontroll.

For å ta et eksempel. Mange vil kjenne at de kan bli anspente stilt overfor krevende oppgaver eller situasjoner. Det kan være en skjerpelse som gjør at man yter bedre. Men det kan også være det motsatte. Anspenthet virker lett begrensende, særlig hvis situasjonen krever en mer avslappet holdning. Overfor noen oppgaver kan det være bra å bli prestasjonsorientert. Overfor andre oppgaver kan det virke låsende.

For å skape kontakt med andre mennesker, lære å danse eller spille, lære språk, lære håndverk, for å ta noen eksempler, kreves at man ikke er for stiv og anspent. Man binder seg og begrenser handlingsrepertoaret.

Boken ”Zen i bueskytingens kunst” handler om nettopp dette. En man fra Vesten skal lære bueskyting av en japansk zen-mester. Undervisningen dreier seg om hvordan utøve handlingen med den største konsentrasjon og samling og likevel helt avspent. År etter år holder de på. Samtidig er det mer enn å lære å skye med pil og bue. Det er en prosess der hele personligheten involveres og utvikles mot større avspenthet.

I meditasjon vil man møte igjen de samme tendenser til prestasjonsorientering man kan ha i det ytre liv. Her kan de begrensende sider av dette mønsteret bli tydeligere. Prestasjons­orientering vil fremtre klarere som en hindring i utførelsen av meditasjon. Greier man å se og endre det, vil det ha en overføringseffekt til det ytre liv.

Det grunnleggende ved meditasjon er at det skapes en mer isolert situasjon der vi i fred og ro kan kjenne på de krefter som styrer oss, både de følelser som presser på innenfra og våre egne strategier for kontroll. Det tar lang tid og krever regelmessig praksis å bli klar over de ulike påvirkninger som er til stede når vi mediterer. Hvordan vår egen psykologi setter spor i meditasjonsutførelsen. Men det er forbausende hvor mye små endringer i meditasjonsutførelse kan ha betydelige virkninger i det ytre liv.

Ole Nygaard

Keywords: undset , litteratur
| More

Related articles

Product

Dyade 2001/02: I fornuftens grenseland

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.