Acem Meditation International

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Vi har så mange ideer om hvordan menn og kvinner er ulike. Mange av forestillingene er basert på forskning. Men er de riktige av den grunn? Selv forskerne er ikke alltid enige – verken om hvordan vi oppfører oss, eller hvorfor vi oppfører oss som vi gjør. Forskningen skal være objektiv og gi oss et bilde av hvordan verden faktisk er. Men hvor lett er det når resultater må fortolkes før de presenteres og temaet for forskningen er så privat og personlig ladet som seksualitet er? Spesielt for dette temaet er også at de fleste er veldig tilbakeholdne med å snakke åpent om det. Det er lett å få inntrykk av at det er menn som i størst grad er pådrivere for sex både i parforhold og utenfor. Er det rett og slett slik det er, eller kan det også være fordi menn helst vil fremstå som virile, mens det er mer akesptert at kvinner av og til ikke orker? I denne artikkelen ser vi på hva nyere forskning sier om forskjeller og likheter mellom kvinner og menns forhold til sjekking, sex og partnervalg.

Ønsker menn mange korte forhold?

Menn ønsker i større grad flere, korte forhold (inkludert one-night stands), mens kvinner på sin side ønsket lange, stabile forhold, viste flere studier på 1990-tallet. Forklaringen var biologi/evolusjon: Menn ønsker å spre sine gener, mens kvinner ønsker å skape trygge forhold for å ta vare på barnet og er derfor mest opptatt av de emosjonelle båndene. Teoriene ble fort akseptert. Kanskje stemte de også med det inntrykket mange hadde.

De siste årene har flere forskere utfordret disse teoriene. Lynn Carol Miller er en amerikansk forsker på University of South Carolina som lenge hadde tatt de genetiske forklaringene på de tidlige observasjonene for gitte sannheter. Som etablert forsker leste hun så hvordan forsøkene hadde blitt gjennomført. Hun oppdaget da at de, etter dagens standard, var metodemessig svake. I de tidlige studiene ble kvinner og menn stilt spørsmål om hvor mange partnere og hvor mye sex de ønsket. Da fant de at menn ønsket flere partnere, de ønsket å ha sex tidligere i et forhold, og de ønsket oftere one-night-stands og flere korttidsforhold. Problemet var at spørsmålene var hypotetiske, og dermed målte de bare hva deltagerne hypotetisk sett kunne ønske, og ikke hva de faktisk ville prioritere og velge. Millers forskerteam ønsket å gjøre studiene på nytt, der de gjorde valgene mer konkrete og mindre hypotetiske. I stedet for å si hva de ønsket, skulle deltagerne tallfeste hvor mye tid og penger de brukte på å søke one-night-stands, kortvarige og langvarige forhold. Da viste det seg at det ikke var noe forskjell på hvor mye tid og penger kvinner og menn bruker på dette! Det ser da ut til at de to kjønnene, i dagens samfunn, satser like mye på kort- og langvarige forhold. Hvor mye av dette som skyldes endret metode, og hvor mye som skyldes at kjønnsrollemøstrene har endret seg de siste 20-30 årene er usikkert. Men Miller sier dette stemmer godt med at i dagens samfunn investerer både kvinner og menn mye i barna – og at dette påvirker hvordan vi søker etter partner.

Reaksjoner på utroskap – kjønn eller psykologi?

Menn blir mest opprørt hvis partneren har sex med en annen (seksuell utroskap), mens kvinner blir mest opprørt dersom partneren forelsker seg i en annen (emosjonell utroskap). Dette var hovedkonklusjonen i en studie publisert i 1992 av den kjente, amerikanske seksualforskeren David M Buss. Han forklarte dette slik vi har sett over med at menn ønsker å spre sine egne gener og er redde for å ende opp med å beskytte en annen manns gener (les barn) istedenfor sine egne. De føler seg derfor mer truet av at kvinnen har sex med en annen mann. Mens kvinnen på sin side er mest opptatt av at mannen skal være knyttet til henne og barna og blir derfor mest truet av tanken på at han er mer glad i en annen. I de senere år har også denne studiens konklusjoner blitt utfordret. Noen forskergrupper mener at kjønnsforskjellene i reaksjoner på utroskap primært er et resultat av dårlig stilte spørsmål snarere enn reelle forskjeller i prioritering. To andre forskere (Kenneth Levy og Kirsten Kelly) var opptatt av at man hele tiden også så store forskjeller mellom personer av samme kjønn, slik at kjønn ikke kunne være den eneste forklaringen på funnene. Ved å se på sammenhengen mellom psykologiske trekk og reaksjoner på utroskap, fant de at reaksjonen på utroskap var mer bestemt av personens psykologi enn av kjønn. Nærmere bestemt var personens tilknytningsmønster viktig.

Hva menes med tilknytningsmønster? Jo, det handler om hvordan man knytter seg til andre mennesker. Dersom du har en trygg tilknytning stoler du på andre og er stort sett trygg på at du er verdt å være glad i. Har du en utrygg tilknytning, er det enten vanskelig å stole på andre eller det er vanskelig å tro at du er verdt å like. Dette kan skape problemer med å knytte seg til andre mennesker, og kan føre til at man holder emosjonell avstand, eller på den andre siden blir veldig avhengig. Grunnlaget for slike tilknytningsmønstre legges gjerne i tidlig barndom – i hvordan vi opplever tilknytningen til mor og far. Den erfaringen man gjør de første leveår skaper forventninger om hvordan man vil bli møtt i andre nære relasjoner senere i livet og påvirker dermed hvordan man går inn i andre tilnytningsforhold.

Det finnes flere former for utrygg tilknytning. Den ene hovedtypen kalles ambivalent. Er man preget av denne, har man lite tillitt til seg selv, mer tillit til andre og har ofte overflod av sterke følelser, blant annet sinne. Den andre hovedtypen, som kalles unnvikende, viser lite tillit til andre og både kan ha eller ikke ha tillit til seg selv. Denne typen unngår ofte konflikter, enten ved å holde andre på avstand og ikke binde seg til noen emosjonelt, eller ved å føye seg etter de andre.

Levy og Kelly fant at for de som hadde trygg tilknytning ble de aller fleste mest opprørt av at partneren var emosjonelt utro, enten de var kvinner eller menn. Kjønnsforskjellen observert tidligere, der mennene i større grad ble opprørt over seksuell enn emosjonell utroskap, kunne tilskrives at en større del av mennene i disse studiene hadde den typen utrygg tilknytning som kalles unnvikende. Denne undergruppen har problemer med å knytte seg emosjonelt til andre. Når man ikke er så nært tilknyttet sin partner, er det kanskje også forståelig at emosjonell utroskap ikke berører dem like sterkt?

Er menn mindre kresne?

Det har også vært rapportert at menn i større grad ”tar hva som helst”, mens kvinner er mer selektive. Det kan jo virke sånn av og til ute på byen eller på en del fester. I hvert fall tror jeg mange jenter og yngre kvinner blir litt mistenksomme hvis en mann viser stor interesse en sen kveld. ”Han er bare ute etter én ting.” Denne ubalansen mellom kjønnene i sjekkesituasjonen – skyldes den sosiale normer eller genetikk? Hva ville skjedd om de sosiale rollene var annerledes? Et forskerteam ville undersøke nettopp dette. De tok for seg unge amerikanske kvinner og menn som hadde meldt seg på speed-dating. Kvinnene fikk i oppdrag å være de som gikk bort til mennene på speed-daten, mens mannen satt stille. Bare det at kvinnen var den som kom bort og tok kontakt, gjorde henne mer positivt innstilt til mannen enn hun ellers ville vært. Mens mannen på sin side ble mer vurderende og skeptisk. Det kan se ut som om noe av mannens ivrighet og kvinnens selektivitet er vel så mye bestemt ut fra de sosiale mønstrene rundt sjekking, der det ofte har vært forventet at det er mannen som tar initiativet.

Men også de sosiale mønstrene endrer seg. Flere forteller at blant de yngre aldersgruppene i dag er det mer og mer vanlig at kvinner tar initiativ på lik linje med menn. Dessuten er det også noen som har funnet at de aller fleste (unge amerikanere) helst ønsker å ha kun én seksualpartner i sitt liv. Det som gjør at menn likevel gjennomsnittlig ønsker et høyere antall seksualpartnere enn kvinner, er et lite mindretall som angir at de ønsker ”tusenvis”, noe som forskyver gjennomsnittet betraktelig. Det er kanskje litt overraskende at idealet er kun én partner? Kanskje er det fordi deltakerne svarer slik de skulle ønske virkeligheten var, at i en ideell verden er ikke utprøving nødvendig, men man finner den gode matchen med en gang og prøver og lærer med denne? Uansett ser det ut til at de fleste menn og kvinner i dag svarer relativt likt på hvor mange seksualpartnere de ønsker, mens et lite mindretall av mennene trekker gjennomsnittet kraftig opp.

Kjønnsforskjeller i sexlivet?

Så er det da ingen forskjeller igjen mellom kjønnene når det gjelder sjekking, forelskelse og sex? Jo, det er det. Selv de som er kritiske til noen av de tidligere rapporterte kjønnsforskjellene og forklaringsmodellene ser klare kjønnsforskjeller på andre områder relatert til sjekking og sex. Og: Det er fortsatt stor uenighet forskerne imellom om hvor store kjønnsforskjellene er og hvor mye som kan tilskrives den genetiske forklaringsmodellen.

Tiltrekning og sjekking

Mange studier har for eksempel funnet at kvinner søker fysisk tiltrekkende menn (gode gener) i kortere forhold/one-night stands, mens de i høyere grad søker menn som stiller sine ressurser til rådighet (beskyttelse) når de går inn i langtidsforhold. Dette stemmer godt med den genetiske forklaringsmodellen om at beskyttelse er viktig for kvinnen, men ser også kvinnens behov for sex uten reproduksjon (”recreational sex”).

En annen studie (av Perilloux og medarbeidere) fant at kvinner og menn vurderer seg selv ulikt i en sjekke-situasjon. Spesielt rapporterte de at menn overvurderer seksuell interesse fra kvinnen. Og de menn som overvurderer kvinners interesse overfor dem selv aller mest, gjerne ser på seg selv som attraktive og er de som er mest interessert i kortvarige forhold. Men interessant nok er disse mennene ikke nødvendigvis de samme som kvinnene mener er attraktive. De menn som kvinnene selv fant mest attraktive hadde en tendens til å undervurdere kvinnenes interesse i dem selv. På den andre siden ble det funnet at kvinner tenderer til å undervurdere seksuelle interesse fra menn. I samme studien fant de at menn på sin side har en forestilling om at seksuelt attraktive kvinner er mer seksuelt interessert enn mindre attraktive kvinner.

Forskernes forklaring på at menn i større grad enn kvinner overvurderer interessen fra det annet kjønn, er at kostnadene ved en tapt seksuell mulighet for mannen er større enn kostnadene ved et mislykket forsøk på sjekking. Menn som blir avvist kan til en viss grad synes det er sosialt flaut, men kvinner responderer ikke nødvendigvis negativt på at menn overvurderer deres seksuelle interesse. Fallhøyden ved å tro at hun er mer interessert enn hun er, er dermed ikke så høy. I tillegg kan denne feiltolkningen bidra til å gi mannen ekstra pågangsmot som kommer godt med i en sjekkeprosess.

Kvinnene, mente forskerne, kan tjene på å undervurdere mennenes interesse for å avverge uønsket seksuell interesse, unngå et rykte om å være ”lett på tråden”, og for å bygge opp det de kaller en ”kresenhetsbarriere”. Dette gjør at kun de mennene som virkelig er interesserte kommer gjennom ”barrieren”. Samtidig stiller forskerne spørsmål ved om kvinnene faktisk undervurderer mennenes interesse eller om det også er slik at de i større grad rapporterer annerledes. Har de en interesse av å rapportere lavere fortolket interesse fra mennene?

Tenner kvinner og menn på det samme?

Enda mer påfallende er forskjellene på hvordan kvinner og menn blir seksuelt tent. En god metafor på kjønnsforskjellene ved seksuell tenning er at mannen har én knapp, mens kvinnen har 20 – i ulike farger, størrelser og fasonger. Og slik kan det faktisk se ut til at det er. Mens mange menn blir både fysisk tent (økt blodgjennomstrømning til seksualorganet) og får lyst på sex av å bli eksponert for visuelle stimuli (erotiske filmer) og kroppslig berøring, er kvinnens emosjonelle stemning mye viktigere for om hun får lyst på sex eller ei. For en mann vil en ereksjon stort sett være ledsaget av et ønske om sex. Hos kvinnen er det ikke like selvfølgelig at kroppslig opphisselse (økt blodgjennomstrømning i kjønnet) fanges opp av hjernen og fører til lyst. Dette forklares blant annet ved at kvinner er mindre sensitive for kroppens signaler og at de er mer vant til å multitaske. Blant annet har forskere funnet ut at kvinner ofte tenker på ikke-seksuelle ting mens de har sex. Det kan være alt fra hva de skal lage til middag, når de skal få trent, en presentasjon de skal ha på jobben, eller helt andre ting. Problemet med disse tankene er at de forhindrer kvinnen i å bli revet med, ja, å få opp lysten. Så da stemmer det kanskje, som Flight of the Concords synger: ”Wednesday night is the night that we make love. The conditions are perfect. There’s nothing good on TV.” Og kanskje kan det at mannen bærer ut søpla være en god start på et vellykket forspill?

Når kvinner og menn ser på bilder (erotiske eller ikke-erotiske), viser det seg at heterofile menn ser lengst på kvinnene, mens heterofile kvinner ser like lenge på kvinnene og mennene. I en studie målte de fysisk (blodtilstrømming) og psykisk (ønske om sex) opphisselse som respons på erotiske filmer. Menn responderte stort sett som forventet ut fra sin legning. Heteroseksuelle menn ble både fysisk og psykisk opphisset av erotiske filmer av kvinner (evt sammen med menn), mens homoseksuelle menn ble opphisset av filmer som viste menn. Kvinner, derimot, reagerte ganske annerledes. Både homoseksuelle og heteroseksuelle kvinner ble opphisset både av filmer som viste kun menn, kun kvinner, og begge kjønn. De hadde altså et biseksuelt visuelt opphisselsesmønster, selv om de hadde en klar preferanse på hvilket kjønn de virkelig ønsket å ha sex med. Forskerne konkluderer med at dette svært ulike reaksjonsmønsteret mellom kvinner og menn viser at de ikke bare har ulik seksualitet, men også at hjernene deres fungerer svært ulikt på dette området. Hvorfor de reagerer så ulikt er vanskeligere å finne svar på, men dette spørsmålet er drøftet videre i en annen artikkel i dette nummeret (”The brain is the most important sexual organ”).

Kvinners seksualitet – en sårbar drift?

Kvinners seksualitet ses ofte på som mystisk. Og det er vel nettopp fordi den er så forskjellig fra mannens – og at den er så uensartet. ”Det store uløste spørsmålet” kalte Freud det: Hva er det som tenner kvinnene seksuelt? For å prøve å besvare spørsmålet spurte en gruppe forskere 1000 kvinner – og de fikk svar. Til sammen fikk de 237 ulike svar. Selv om mange hadde sex fordi det var deilig, var det like vanlig med andre grunner. Dette kunne være alt fra å øke egen selvtillit, få økt nærhet, å bevare forholdet/husfreden til det å få en annen sjalu, eller til og med få direkte gjenytelser (karrieremessig, økonomisk eller annet).

Så mange kvinner har sex av andre grunner enn fordi de har lyst på den kroppslige nytelsen. Kanskje kan det også være fordi så mye som en fjerdedel av kvinner faktisk ikke får orgasme? Og at halvparten av kvinner under 60 har det som i litteraturen kalles lav sekslyst etter gitte kriterier? Vil det ikke da være naturlig av og til å ha sex fordi partneren ønsker, for å bidra til at parforholdet fungerer greit eller for å bedre sin egen selvtillit? For idealet i dag er vel at man skal ha lyst på sex og være et seksuelt aktivt menneske – både for kvinner og menn. Kvinner skal kanskje ikke ha for mye lyst, heller, men sånn akkurat passe. De skal i hvert fall ikke være uten lyst. For mange vil nok fravær av lyst være en belastning for selvbildet. For menn er dette kanskje enda mer tabubelagt. Det synes jeg blant annet jeg merker når jeg snakker med venninner om sex. Som oftest er bildet at mannen ønsker mer sex enn kvinnen. Kun én gang har jeg hørt det motsatte. Og det hørte jeg fra kvinnen i forholdet flere år etter at paret var skilt. Jeg tror noe av grunnen til at hun ikke hadde fortalt om det før var lojalitet til mannen – siden redusert sekslyst er så tabubelagt og da særlig for menn.

Kvinner med høyere testosteronnivåer har mer lyst på sex. Samtidig jobber de oftere i mer mannsdominerte yrker der aggressivitet og ambisjoner teller, som finans og business. Og de gjør oftere risikopregete aktiviteter som fallskjermhopping og racerbilkjøring. Så er det bare lavt testosteronnivå som gir redusert lyst hos mange? Dessverre er det ikke så enkelt. For det første er det vanskelig å vite hva som er høna og egget: Har disse kvinnene høy sexlyst og mannsdominerte yrker og aktiviteter fordi de har høyt testosteronnivå i utgangspunktet, eller er det miljøet som gjør at både testosteronnivået og sexlysten går opp?

Det viser seg at mange av de kvinnene som har redusert sexlyst, har utviklet dette i deres nåværende forhold, og at flere av dem opplever det som vanskelig å snakke åpent med partneren og løse konflikter på en god måte. Kanskje er dette bare et annet tegn på at kvinners sexlyst er mer bestemt av følelser, og at parforhold ofte ikke er problemfrie?

Ikke bare er kvinners lyst mer uensartet, med mange ulike faktorer som spiller inn. Det viser seg også at den kan forandre seg i løpet av livet, i mye større grad enn det den gjør for menn. Menn utvikler gjerne ett mønster for hva som tenner dem i løpet av tenårene. Ofte vil det være én eller et fåtall episoder som markerer guttens første, sterke, seksuelle opplevelse. Dette kan for eksempel være første gang han onanerte slik at han fikk utløsning. Fysiske stimuli assosiert til denne opplevelsen vil ofte senere i livet føre til opphisselse. Slik kan også enkelte fetisjer utvikles. Forskningslitteraturen refererer blant annet til en gutt som samlet på insekter. Første gang han onanerte, var han på et rom der han oppbevarte mange maur. Maurene krøp over kroppen hans mens han onanerte og mens han fikk utløsning. Senere i livet var maur og følelsen av maur på kroppen et kraftig seksuelt stimulus. For kvinner, derimot, vil slike seksuelle stimuli i større grad kunne forandre seg hele livet. Og de er ofte ikke like ensartet og vedvarende som de kan være hos menn. Dette åpner også for muligheter til å utvikle seg seksuelt i ulike faser.

Også når det gjelder hyppighet av sex varierer kvinner mer enn menn. Kvinner kan for eksempel ha hyppig sex mens de er i et forhold, og så avstå totalt fra sex (inkludert onani) i perioden etter et brudd, mens menn da oftere vil erstatte sex med partner med onani, eller med andre kvinner. Kvinner forandrer også oftere legning underveis i livet enn det menn gjør. I en studie så man at mer enn 25% av kvinner som var bifile eller lesbiske i starten av 20-årene endret legning i løpet av en femårs periode. Kanskje er dette koblet til observasjonene om at kvinner kan få fysisk seksuell tenning av å se både kvinner og menn i aksjon – uavhengig av legning?

Et annet område der det er sett forskjeller mellom kjønnene er på koblingen mellom sex og aggresjon. I en studie der ulike deltagere skulle karakterisere sitt syn på seg selv som seksuelle vesener, karakteriserte både kvinner og menn seg som romantiske, i større eller mindre grad. I motsetning til kvinner var imidlertid menn også opptatt av koblingen til aggresjon, med kraft, dominans, erfaring og initiativ som viktige elementer. Typisk ser man også i praksis at menn tar initiativ dobbelt så ofte som kvinner i heteroseksuelle forhold og at homofile menn har sex oftere enn heterofile menn, som selv har sex oftere enn lesbiske kvinner. Selv om man hører fortellinger om kvinner som seksuelt mishandler andre, er det likevel også klart at menn i større grad bruker fysisk vold for å få sex (fysisk mishandling fra kvinner er i større grad ikke-seksuell).

Kvinnen styres av hodet – mannen av kroppen?

Mange tenker kanskje at mannen er mer styrt av hodet, mens kvinnen, med sin kvinnelige intuisjon, er mer var for kroppens signaler. Likevel ser det ut til at mannens seksualitet er nært koblet til kroppen, til kroppslige behov og begjær, mens kvinnens kroppslige opphisselse ofte kan komme i skyggen av alt det som skjer i sinnet. Det er altså mannen som fanger opp og styres av kroppslige signaler, mens kvinnen i større grad styres av sinnets aktivitet. Så er spørsmålet: Hvor kommer denne splitten mellom kropp og sinn hos kvinnene fra? Og kan man bestemme seg for å ”ta en pause” fra alle de andre tankene, for å slippe til kroppens begjær, når det passer? Selv om kvinnen initialt ikke er ”i humør”, vil ofte lysten vekkes utover i den seksuelle akten – om hun spiller med. Faktisk har enkelte terapeuter begynt med oppmerksomhetstrening for å lære kvinner å være tilstede i sin egen kropp og dermed også bli mer mottagelige for kroppens seksuelle signaler. Lori Brotto er en kanadisk psykolog som bruker mindfulness i seksualterapi. Hun sier at splitten mellom kvinners kropp og sjel er tydelig når hun undersøker kvinner med lav seksuell lyst. Nesten samtlige reagerer normalt (dvs med kroppslig opphisselse) på pornofilmer, men sier likevel at de i hverdagen føler liten eller ingen lyst på sex. Og mange kjenner seg igjen i at andre tanker fyller sinnet mens de har sex. ”Jeg klarer ikke bare å skru av tankene! Hverdagen, planleggingen – det er der hele tiden!” Brotto anbefaler dem å bruke 10 minutter hver dag på å være oppmerksomme på nuet. Kjenne på lukten på såpevannet, konsistensen på rosinen og nyansene i lyset som faller på asfalten. Hun mener at slik bevissthetstrening kan få kvinner til å få mer ut av sex. Til slutt får hun kvinnen til å bruke slik oppmerksomhetstrening (eller mindfulness) under selve seksualakten. Da skal hun registrere sin egen kropps reaksjoner, hvordan partnerens hud føles og egen hud kjennes. Med slike metoder mener hun at mange kvinner kan få økt glede av sex bare i løpet av noen uker. Nettopp fordi de klarer å koble av sinnet og være mer tilstede i kroppen.

Skal vi så begynne å lukte på lukten av oppvasksåpen når vi vasker opp og kjenne konsistensen på rattet når vi kjører til jobb? For å få bedre sex? Kanskje er det noe i at vi kan være mer tilstede, enkelte av oss. Kanskje er vi for stresset, har for mange uløste tråder som plager oss, til at vi klarer å slippe. Kanskje er vi ganske enkelt for vant til hele tiden å tenke rasjonelt, være opptatt av tanken og ikke følelsen. Kanskje er det tryggere i tanken? Der er vi vant til å være, vant til å kunne rasjonalisere. Driftene er mer ukontrollerbare, ukjente. En øvelse i å slippe kontrollen med tankene kan være utfordrende, men kan kanskje også gi oss erfaringer som kan være gode – både i senga og i livet ellers?

Forskjellen mellom kjønnene er utvilsomt større når det gjelder seksualitet enn på en del andre psykologiske områder. Og det er kanskje ikke så rart. Kjønn og seksualitet er jo primært koblet til reproduksjon, der kvinner og menn har svært ulike biologiske roller. Der det fortsatt er usikkerhet om hvor stor forskjellen mellom kjønnene er, er det enda større usikkerhet knyttet til årsaken til forskjellene. Mye kan sikkert kobles til hormoner eller andre biologiske forskjeller, noe som belyses andre steder i dette Dyadenummeret. Men sosiale og psykologiske forhold, som oppvekst og tilknytning, kan også forklare noe.

Sex for reproduksjon – til glede eller belastning?

En bekjent uttalte: ”Ikke noe er bedre enn sex når man faktisk skal lage barn! Det er så kraftig - gir en ekstra piff til sexlivet!”. Sex er unektelig koblet til reproduksjon. For noen er dette stimulerende og pirrende. Særlig når man har sex uten prevensjon fordi man ønsker å få barn. Det gir en boost til manndomsfølelsen og følelsen av å være kvinne. ”Det er nå vi gjør det på ordentlig”. Men flere og flere opplever også at svangerskap er lettere å ønske enn å planlegge. Da kan barneønsket og skuffelsen over manglende graviditet prege sexlivet. ”Nå må vi gjøre det, for nå har temperaturen steget en halv grad og jeg har eggløsning!” Sensuelt? Nei... Ytre forventning? Ja! I slike situasjoner kan både menn og kvinner få problemer med lyst og prestasjon og sexlivet få en alvorlig knekk. Flere forhold ryker i et uforløst barneønske. Og det spørs om ikke det at sexlivet er så tett knyttet til de uforløste ønskene bidrar til den statistikken.

Danser sammen

På tross av de eksisterende seksuelle forskjellene mellom kjønnene ser det ut til at i praksis er vårt ønske for partner relativt sammenfallende. Menn synes i større grad enn man har trodd å være interessert i langvarige forhold. Det at menn med trygg tilknytning blir mer opprørt av emosjonell enn seksuell utroskap, peker i samme retning: Vi er kanskje aller mest mennesker. Vi tennes kanskje av ulike ting seksuelt og har ulikt seksuelt trykk. Det påfallende er kanskje kvinnenes tendens til å styres av tankene fremfor kropp og drifter og hvordan det kan forkludre sexlivet. Men i bunn og grunn ønsker vi trolig mye det samme. Både kvinner og menn prioriterer langvarige forhold som inkluderer nærhet, vennskap og sex. Og uløselig knyttet til dette valget, følger en livspartner og utfordringene i de stadig tilbakevendende store og små konflikter. Kanskje er det intet svar med to streker under i spørsmålet om hvorvidt kvinner og menn er like eller ulike når det kommer til sjekking, sex og valg av livspartner. Kanskje er det han alene som fører, og hun som lar seg føre, eller med dagens blikk hun som tar grep og er den førende mens han lar seg føre? I tangoen utgår samspillet fra brystpartiet, ikke fra hendene. Fra utsiden kan det synes som en enveiskommunikasjon, men i virkeligheten er livets dans et samarbeid mellom to medskapende aktive mennesker enten det er en mann eller kvinne.

Vilde D Haakensen

Litteratur:

Meston CM and Buss DM. Why humans have sex? Arch Sex Behav (2007) 36:477–507

Peplau LA. Human Sexuality: How Do Men and Women Differ? Current directions in psychological science. 2003: 37-40.

Minkel JR. Student Surveys Contradict Claims of Evolved Sex Differences: Scientific American. October 14, 2010. http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=student-surveys-contradict-claims

Pedersen WC med flere. Evolved sex differences in the number of partners desired? Psychological Science. 2002; 13 (2): 157- 161.

Perilloux C med flere. The misperception of sexual interest. Psychological Science. 2012; 23(2): 146-151.

Keywords: parnervalg | sjekking.sex | seksualitet | helse
| More

Product

Dyade 2012/03: Hva skal vi med sex?

 

Related articles