Acem Meditation International

Dyade 2011/04: Krig eller kastrasjon

Mannsrollen i forandring

Den undrende samtalen om mannen og maskulinitet er ikke blitt lettere etter 22/7. Handlingene tilsmusser dette feltet for refleksjon. Derfor er dette Dyade viktig. Mannens idealer og muligheter for å forme sitt liv er i en krise. ”Menn uten manuskript” og ”guttemannen” kan være aktuelle metaforer. Finnes modne mannsidealer?

Dyade 2011/04: Krig eller kastrasjon

Product facts

Product type
Dyade
Product language
Norwegian
Weight
225 g
Price
€80.00
| More

Content

Forholdet mellom kjønnene er i bevegelse. I alle fall i den vestlige verden. Simone de Beauvoir påpekte i boken Det annet kjønn (1949) at kvinner i vår kultur var blitt gjort til den Andre og til en vasall. Mannen var det egentlige subjektet, den egentlige herre i situasjonen, mens kvinnen var fremmedgjort. I dag er kvinnen i langt større grad blitt subjekt på linje med mannen. Men hva skjer med mannen i denne bevegelsen? Hva slags rolle kan han innta? Hva skjer med maskuliniteten?

Dette Dyade utforsker mannsroller. Ikke for å tegne et offer. Her er snarere et dobbelt fokus. På den ene siden dreier det seg om å søke etter moden maskulinitet. På den annen side om å se nærmere på mannens aggressive aspekt, den siden ved maskuliniteten som åpenbart synes mest problematisk i samtiden.

Hendelsene 22/7 har ikke gjort det lettere å diskutere dette, noe dette nummerets åpningsartikkel av Carl Henrik Grøndahl tar opp.

I neste artikkel undersøkes mangelen på manuskript for den voksne maskuliniteten. Sentralt står fenomenet SUM – single unge menn med til dels høy inntekt, en gruppe som gjerne også får merkelappen ”guttemenn”. Disse barna av 68-generasjonen har ikke i samme grad som tidligere en modell for sin egen framtid. Det er ikke innlysende at de holder klar kurs mot en tilværelse som familiefedre med stabil jobb. I stedet er det snarere tale om forlenget russetid og TV-spill, noe de jo også har vokset opp med, og uforpliktende sex.

SUM framstår neppe som et ideal for moden maskulinitet. Christopher Grøndahl ser etter alternativer. Jonas Gahr Støre? Petter Northug? Bjørn Eidsvåg? Fabian Stang? Hvis det å være mann har noe med djervhet å gjøre, hva er da den sunne utgaven? Kanskje en mann med mot til å være nær familien, kanskje en som er i stand til å ta på seg forpliktelser i arbeidet, og en som er i stand til å erkjenne sider ved seg selv? Sunn aggressivitet peker muligens i disse retningene.

Hva så med den utadvendte, mer destruktive aggressivitet? Askild Brækkan spør om vi trenger krigere. Om vi ikke kunne hatt behov for våkne og kompetente forsvarere 22/7. Har manglene som avdekket seg den dagen å gjøre med vår godt utbygde omsorgsstat, og til syvende og sist med forholdet til maskulinitet? Hvordan er vårt forhold til statens voldsmakt?

Vi forsøker også å nærme oss voldens vesen, ikke for å etablere en modell eller norm, men for å erkjenne noen av dens fasetter. I en artikkel om tyske soldaterfaringer under andre verdenskrig, går Dag Jenssen inn på volden slik den utøves under krig. Voldens lystside spiller her en viktig rolle. Men også hvordan man holder egen død og svakhet, samt genuin erkjennelse på avstand. Vold blir i denne sammenhengen en hel livsverden, en livsverden som er underlagt de politiske ønskene. Volden er altså bare selve den fysiske utøvelsen, men også det medfølgende språket og holdningene.

Til slutt byr vi på følgende hypotese: Begynte mannens fall med Ibsens dramatiske forfatterskap? En gjennomgang av Ibsens menn avslører i alle fall et sprik mellom struttende verdenserobrere og tafatte knelere.

God lesning!

Dag Jenssen og Christopher Grøndahl

Keywords: mannsrollen, terrorisme