Mindfulness som tidsstemning

- meditasjonens moderne kulturhistorie

Vår tids entusiasme for mindfulness er den foreløpig siste av flere internasjonale bølger av interesse for meditasjon. Noen av bølgene etterlater varige spor når tidene forandrer seg, andre ikke. Hva som vil skje med mindfulness-bølgen, er for tidlig å si. Her gir Halvor Eifring en kortversjon av meditasjonens kulturhistorie i det moderne Vesten.

Acem tok tidlig et oppgjør med utopismen og persondyrkelsen i ungdomskulturens former for meditasjon. Hvordan er forholdet mellom Acem-meditasjon og vår samtids opptatthet av mindfulness?

Zen
På 1950-tallet lærte beat-forfatteren Jack Kerouac zen-meditasjon. Det ble starten på den første store meditasjonsbølgen i moderne vestlig historie. Bisarre anekdoter om uortodokse og spontanitetsdyrkende zen-mestere som brølte og slo og brente hellige skrifter, så disiplene skulle frigjøres fra rettroenhetens fengsel, gled lett ned hos beat-generasjonen. De var lidenskapelig anti-establishment, dyrket øyeblikkets impuls og levde sine intense og ofte ganske korte liv mens de brente sine lys i begge ender med alkohol og sentralstimulerende midler. Mange av dem falt for zen-buddhismen, slik den var blitt formidlet til Vesten av japaneren D. T. Suzuki. Det tok riktignok ikke lang tid før både Suzuki og andre tok avstand fra beat-generasjonens udisiplinerte og neddopede versjon av zen, og snart erklærte også en forsmådd Kerouac at han ikke lenger var buddhist. Men beat-impulsen vokste seg større og ble til 1960-tallets ungdomsopprør, og som kulturimpuls har zen i mange ulike former fortsatt å gjøre seg gjeldende i Vesten helt frem til i dag. Zen er ikke lenger en del av opprørsk beat-kultur, men er på vei inn i allmennkulturen, selv om mange reagerte da kommunalminister Liv Signe Navarsete nylig hadde brukt 40.000 kroner på ”zen-coaching”.

TM
På 1960-tallet startet en ny vestlig meditasjonsbølge da The Beatles lærte transcendental meditasjon (TM) hos Mahesh Yogi i India. Ungdomskulturen dyrket de store og ofte stoff-induserte utopiske visjoner om dypere bevissthetstilstander og et samfunn bygget på kjærlighet, ikke krig. Ved siden av (og av og til, men slett ikke alltid sammen med) politisk opprør og rusorientering ble den åndelige og meditative bølgen en sentral del av ungdomsopprøret. Mahesh Yogi lovet kosmisk bevissthet i løpet av fem år og formidlet sin idiosynkratiske versjon av hindu-filosofi til en sulten flokk av unge søkere. The Beatles ble riktignok ikke værende lenge i folden, men begeistringen for transcendental meditasjon fortsatte helt til ungdomsopprøret i seg selv dabbet av. I mellomtiden hadde Mahesh Yogi begynt å orientere seg mot vitenskapen. Han inngikk blant annet samarbeid med seriøse forskere som Harvard-professoren Herbert Benson, men samtidig lanserte han sin egen “vitenskap” om kreativ intelligens, og denne blandingen av seriøs og useriøs forskning ble brukt som reklame for en stadig mer penge-orientert organisasjon. På midten av 1970-tallet startet de såkalte sidhi-kursene, som skulle lære mediterende å fly og gå gjennom vegger, men som først og fremst skaffet flere penger i kassen til en organisasjon som hadde sløst bort mange av sine midler. Bevegelsen ble i stadig mindre grad tatt alvorlig av storsamfunnet, og da ungdomsopprøret tok slutt, gled den ut i periferien av kulturens oppmerksomhetsfelt. Det er likevel ikke lenge siden Norge fikk besøk av en av TM-bevegelsens mest fremstående talsmenn, filmregissøren David Lynch. Ikke utypisk var nesten alle mediaoppslag i den forbindelse preget av det man høflig kan kalle ironisk distanse.

Mindfulness
På 1980-tallet var interessen for meditasjon sterkt dalende i de fleste vestlige land, med Norge som et sjeldent unntak, antagelig fordi meditasjon her hadde fått en mer nøktern form gjennom Acem. De fleste steder hadde meditasjon vært identifisert med ungdoms- og opprørsbevegelser som drømte om å finne svar på livets utfordringer i mystiske utopier inspirert av østlig kultur. Nå var både beat-generasjonens og ungdomskulturens tid definitivt omme, og meditasjon var ikke lenger et hett tema.

Med mindfulness-bølgen snudde dette. Den startet på 1990-tallet, blant annet med Jon Kabat-Zinns bestselgende bøker Full catastrophe living (1991) og især Mindfulness meditation for everyday life (1994), den siste senere kjent under tittelen Wherever you go, there you are. Kabat-Zinn hadde doktorgrad i molekylærbiologi fra MIT og hadde etablert Stress Reduction Clinic ved University of Massachusetts. Han hadde lært zen-meditasjon av en koreansk munk og kombinerte meditasjon og yoga i det han kalte Mindfulness-Based Stress Reduction, som han underviste ved denne klinikken.

Siden den er zen-inspirert, kan også mindfulness-bølgen ses som en videreføring av zen-bølgen fra 1950-tallet. Den har dessuten vært hjulpet frem av Dalai Lamas popularitet og sympatien for tibetansk buddhisme. Interessen for buddhistisk vipassana-meditasjon har også bidratt.

Men det viktigste er at mindfulness, i motsetning til zen og transcendental meditasjon, ikke er knyttet til ungdom og opprør, men fremstår som en del av det etablerte samfunns forsøk på å takle livet bedre. Den har først og fremst vært drevet frem av vestlige akademikere, ikke østlige mestere. Både Kabat-Zinn og en rekke andre mindfulness-tilhengere har eller har hatt sentrale posisjoner ved amerikanske universiteter, der de har etablert egne sentre for studiet av mindfulness. Mindfulness er blitt brukt som supplerende behandling i medisinsk og psykiatrisk sammenheng, og har også funnet veien inn i pedagogikk.

Siden mindfulness er et vanlig engelsk ord, som oversetter det over to tusen år gamle pali-ordet sati, og siden denne form for meditasjon og filosofi hele tiden har vært åpent tilgjengelig gjennom buddhistiske og andre skrifter, har det aldri vært snakk om å monopolisere termen eller læren, slik Mahesh Yogi i sin tid gjorde da han registrerte transcendental meditasjon som varemerke i USA. Den akademiske tilknytningen ved ulike universiteter gjør også at mindfulness ikke er knyttet opp mot en bestemt organisasjon. Det er snarere snakk om en åpen bevegelse med i beste fall løs tilknytning mellom de ulike gruppene. Også her skiller mindfulness seg fra transcendental meditasjon, der organisasjonen rundt Mahesh Yogi ofte ble beskyldt for persondyrkelse og pengeopptatthet.

Mindfulness passer derfor godt inn i vår tid, der ungdom og opprør ikke lenger dominerer, der flate strukturer har mer troverdighet enn sterke autoriteter, og der åpenhet og tilgjengelighet er sentrale verdier. Litt forenklet kan man si at mindfulness er Facebook-generasjonens form for meditasjon.

Acem
Selv om Acem startet som en student-organisasjon, brøt organisasjonen tidlig med ungdomskulturens utopier og koblet ikke meditasjon til eksotisk opprør og forførende drømmer, men til utfordringene i et vanlig moderne hverdagsliv. Acem var dessuten basert på frivillighet og hadde lave kurspriser, som en kontrast til Mahesh Yogis organisasjon. Da den internasjonale interessen for meditasjon dalte på 1980-tallet, økte interessen kraftig i Norge, hvor Acem var den største meditasjonsorganisasjonen.

På mange måter hadde den internasjonale mindfulness-bølgen på 1990-tallet sin norske forløper i 1970- og 1980-tallets Acem. Acems tilnærming til meditasjon kan ses som utslag av norsk nøkternhet og skepsis til høyspent metafysikk. Men den kan også ses som uttrykk for et genuint ønske om å finne metoder som fungerer som hjelp til å forbedre eget hverdagsliv. Man så tidlig store muligheter i denne form for praksis, men så også at mulighetene kunne skusles bort om man lot seg rive med av vakre drømmer uten kobling til virkeligheten.

Har mindfulness-bølgen endelig brakt samtiden dit Acem lenge har vært? Svaret er ikke entydig. På den ene siden beskriver mindfulness-begrepet godt mye av det som i Acems meditasjonspsykologi er kalt ledig oppmerksomhet: en lett hvilende oppmerksomhet som åpner sinnet og tillater impulser å bevege seg i randen av bevisstheten. Sånn sett er Acem en del av mindfulness-bølgen. Men i praksis skal vi se at mindfulness – både i øst og i vest – ofte fortolkes på måter som bryter med den ledighet Acem-meditasjon skal praktiseres med.

Her gjentar historien seg. Både zen og transcendental meditasjon kan også utføres med ledighet, men stimulerer i praksis ofte til aktiv konsentrasjon, fordi man forventes å tømme sinnet for tanker (zen) eller søke en tilstand av lykke (transcendental meditasjon). På samme måte blir mange av dem som praktiserer mindfulness-meditasjon, opptatt av å følge med og passe på istedenfor å gi slipp. På tysk oversettes ofte mindfulness med ”Achtsamkeit”. Giv akt! Vi skal se nærmere på det flertydige forholdet mellom mindfulness og ledighet i andre artikler i dette nummer av Dyade.

Valget av meditasjonsteknikk er også et annet. Mindfulness beskriver i virkelig-heten ikke én bestemt teknikk, bare en holdning som kan anvendes i en rekke forskjellige teknikker, samt i hverdagslivet. Men både i tradisjonell buddhisme og i moderne mindfulness er den desidert vanligste formen for meditasjon oppmerksomhet på pust. Acem kjenner også pustemeditasjon og underviser den i visse sammenhenger, blant annet i Yogaboken av Are Holen og Torbjørn Hobbel. Men Acem har valgt å prioritere lydmeditasjon, fordi erfaring tilsier at den griper dypere.

Det finnes også ytre forskjeller. Acem er mindre opptatt av å plassere meditasjon i behandlingssammenheng enn mind-fulness. Dette har ikke å gjøre med manglende behandlingseffekter. Det er snarere fordi behandling så lett skaper en forventning til at man skal få noe som skal gjøre noe med en, istedenfor at man selv tar ansvar for eget liv. På den positive siden gjør mindfulness-bølgens helsefokus meditasjon lettere forståelig og bidrar derfor til utbredelsen og normaliseringen av et fenomen som altfor ofte har vært omfattet av eksotisisme. Men denne orienteringen kan også lett gjøre at man mister av syne de mer grunnleggende eksistensielle vekstmuligheter som ligger i mange meditasjonsformer, og Jon Kabat-Zinn har selv vært skeptisk til å omtale mindfulness som behandling.

Når det gjelder forskning, er landskapet heller ikke entydig. Biomedisinsk og annen forskning på mindfulness kom tidligere enn forskning på Acem-meditasjon og har vokst voldsomt i de senere årene. Tidlig var den av varierende kvalitet. Acem har på sin side i noen grad kunnet vise til forskning på lignende former for ledig lydmeditasjon, især transcendental meditasjon, som allerede på 1970-tallet kunne fremvise viktige og pålitelige resultater. I dag arbeides det aktivt med forskning på Acem-meditasjon både blant leger, psykologer og kulturforskere.

Acems forhold til mindfulness-bølgen er derfor flertydig. Acem var tidlig ute med den jordnære tilnærming til meditasjon som også preger mindfulness. Metodisk legger begge stort sett vekt på at tankestrømmen må gis frihetsbetingelser. De skiller seg fra hverandre i valg av meditasjonsobjekt og i holdning til meditasjon i medisinsk behandling. Men det viktigste er at Acem er én organisasjon med et omforent sett av pedagogiske prinsipper, mens mindfulness er et sekkebegrep som omfatter en rekke ulike tilnærminger. Noen av disse minner i holdning om Acem, mens andre ligger temmelig langt unna. Med andre ord kan Acem ses som en del av mindfulness-bølgen, selv om slektskapet med andre former for mindfulness varierer. 9

Keywords: mindfulness , zen , meditasjon , acem
| More

Product

Dyade 2010/04: Mindfulness og meditasjon

Dyade 2010/04: Mindfulness og meditasjon

 

Related articles

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.