Det ord ikke rommer

Det er steder i sinnet man aldri har vært. Det er steder man aldri kommer – men kan nærme seg.

Meditasjon hjelper en til å favne det som senere kan uttrykkes verbalt. Mange ganger er meditasjon det første sted man møter disse stemningene i seg selv.

Men meditasjon kan gå videre og inn i områder av menneskesinnet bortenfor ordene.

Acems mest solgte bok om meditasjon har en talende tittel: Stillhetens psykologi. Denne reisen har også sitt mål utenfor ordene. Meditasjon kan bringe en inn i en stillhet der ord ville være fremmed og forstyrre, der selv en uendelig svak hvisken er larmende støy. Meditasjon har sin kilde bak ordene – i det preverbale og ordløse. Erfaringene kan være så stille, sammensatte og flertydige at ordene heller ikke senere kan formulere eller fange dem inn.

Det er ingen entydig sammenheng mellom ens psykologiske modning og bevissthetens tilgang til stillhet. Men vanligvis hjelpes ens vei mot stillheten, mot det å komme til ordenes grense, av psykologisk selvinnsikt. På denne veien, som så ofte ellers i livet, er de viktigste begrensninger ens egne. Det er ved så mange av tilværelsens veiskiller en selv som hindrer en i å komme videre.

For selvinnsikt og korrigering av sitt eget, er ordene i meditasjonsveiledning og kommunikasjonsgrupper nødvendig. Selvforståelse kan bearbeide det som sperrer en i forhold til sinnets spontane prosesser. På denne første delen av ferden er ordene det sentrale verktøy. Ordene kan hjelpe en frem mot det sted der man begynner å gå ut over ordenes grense i en selv.

Ord kan brukes til å formulere de stemninger man bærer på. Men ordene rekker ikke alltid inn til det som skapte strukturene der inne. Hendelsesforløpet kan ligge så langt tilbake i tid at hukommelsen ikke var tilstrekkelig utviklet. Det kan huskes i kropp, mener noen, som emosjoner og reaksjonsmønstre, men ikke som minner som kan finne veien inn i ordene.

Et kommunikasjonskurs stopper ved det som ikke lar seg verbalisere. Det man snakker om i en gruppe, kan ha sitt utgangspunkt i stemninger som tar tid å gi plass i ord. Men gruppens arbeidsverktøy er ord. Bare det som kan rommes i ord, kan bli del av fellesskapet i en kommunikasjonsgruppe.

I lengre meditasjoner kan man nærme seg sider ved bevisstheten som ikke er formet av ens psykologi eller erfaringer, det i en selv som bare er; stille, men sterkt; grunnleggende og kraftfylt, men tidløst og formløst. Da må man slippe sin trang til ord, til kjente strukturer, til det erfarte og opplevde. Man er der det er verdifullt å være uten å kunne si noe om det, eller ta det med seg.

Vandringen kan alltid begynne
Alle kulturer kjenner myter om reisen. Målet ligger et sted der knapt noen har vært, og de færreste ville våge å reise. Veien er full av ukjente farer og hindringer. Man forstår knapt hvem og hva motstanderen er. Hele tiden utfordres den reisende til å forholde seg annerledes enn han er vant til, og bruke all den kløkt han kan mestre. Til slutt når han frem. Der venter en skatt som forandrer livet.

Mytene lar målet være et sted godt skjult og vanskelig tilgjengelig. Det kan ligne vårt indre. Andre myter handler om et land der mennesket aldri kommer. Der hersker guder som styrer våre liv. Men for oss er det utilgjengelig.

Mytene er i en overført forstand også delvis sanne. For den som våger farene, det uventede, utfordringene og skuffelsene, for den som gjør livet til en reise inn i oppdagelsene, venter det mennesket dypere sett alltid har søkt. Det er en skatt der. Alt det gull som glimrer, er egentlig bare et fattig surrogat.

Men hverken reisen eller målet er slik man trodde. Alt er annerledes. Både reisens mål og den reisende forandrer seg underveis.

Mytene kan fortelle oss små mennesker at vi styres. I sagnene er det bare ekstraordinære helteskikkelser som når dit kreftene er. Vi alminnelige mennesker får aldri selv oppleve dette direkte. Denne delen av mytene er ikke bare sanne. Bærer man ønsket i seg, er det alltid en vei man kan begynne å vandre.

Søken mot innsikt og stillhet
I Acem-meditasjon og kommunikasjonsgrupper kan vi få et forhold til noen av de stemninger og reaksjonsmønstre vi bærer med oss. Man kommer ikke frem. Men man kommer til steder man ikke har vært. Den reise Acem-meditasjon og kommunikasjonsgrupper kan åpne for, setter i gang en bevegelse som gjør at livet stadig kan romme noe nytt.

Å prøve ut nye måter å være på, er å leve sitt liv ut fra et litt annet sted. På sin egen stille måte er det utfordrende, tankevekkende og stimulerende. Det er ikke lik opplevelsesjakten på de høyeste fjell og utfor de villeste stup. Men det kan være med en, ikke bare i korte øyeblikk, men i en hverdag som stadig kan fornyes og kjennes tilfredsstillende på andre måter. Innsikt og stillhet kan bli mer levende forankringspunkter for ens gjøren og laden i ens verden. Det er en indre gnist der inne. For alle mennesker kan den bli sterkere.

Keywords: kommunikasjonskurs
| More

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.