Klager, krav og krenkelser

- om indignasjon, offerposisjon og narsissisme

Dette nummer av Dyade retter søkelys mot narsissistiske krenkelser, de tilhørende personlighetstrekk og deres relasjoner til samtiden. Det er særlig innen en gruppe alvorlige personlighetsforstyrrelser at sterke narsissistiske krenkelser oppstår.

Hvorfor tar vi opp et slikt emne? Vi våger å påstå at vårt samfunn ureflektert har videre-ført mye av den narsissistiske kultur som Christopher Lasch beskrev i sin bok Culture of Narcissism i 1979. Etter vår oppfatning forsvarer samtiden den krenkedes rett i for stor grad og unnslipper dermed et selvoppgjør med personlige og kollektive livsverdier. Man gir fritt spillerom for og støtte til krenkede personers subjektivitet; på alvorlige måter kan det belaste barn og omgivelser. På samme måte har man vansker med å gå imot fundamentalistiske strømninger innen kultur, politikk, religion.

Alle vil oppleve krenkelser i livet. De rammer selvfølelsen, men går over i løpet av timer eller dager for de fleste. Narsissistiske krenkelser derimot går ikke særlig raskt over; de henger gjerne lenge i, tilgis og glemmes kanskje aldri. Sett med utenforståendes øyne er de utløsende hendelser mange ganger ikke så alvorlige. For den krenkede får de allikevel store dimensjoner, særlig med tiden, og de kan oppsluke mye av tanke- og følelseslivet. I omtalen av sin sak vil slike personer ofte presse tilhørere til enighet om sin versjon som oser av indignasjon. Når aktivert, kan den narsissistisk krenkede reagere kraftig med å anklage, vri på sannheten og manipulere omgivelsene.

Det ligger i deres natur at de selv ikke ser sine væremåter som problematiske, men anklager i stedet omgivelsene. De er projektive. Er noe galt, er det alltid omgivelsenes ”feil” og ansvar. Den krenkede ser seg selv som liten og uskyldig, som offer og berettiget, men tråkker ofte selv over grenser i forholdet til andre. Om den krenkede ser seg selv som svak og forsvarsløs, fremstiller han krenkeren som den store, stygge ulven – kald, kynisk og hensynsløs, et smart uhyre som manipulerer andre til å tro på seg. Selv slipper han nesten alltid glatt unna uten å måtte ta ansvar for sine misgjerninger.

Som borgere av et velferdssamfunn har vi rettigheter som skal sikre oss et godt liv. Iso-lert betraktet er det vel og bra. I kampen mot nød, undertrykkelse og fattigdom har de vestlige samfunn gjort viktige historiske løft. Samtidig må man erkjenne at en del uheldige psykologiske holdninger og forventninger kan ha utviklet seg som følge av disse sam-funnsvilkår. Rettighetssamfunnet tar vekk noe av det eksistensielle ansvaret – for en selv, for fellesskapet og for samfunnsgodene. Det gode liv blir en selvfølge, noe verden skylder en, og som man har krav på uten forpliktelser. Blir ikke livet som forventet, er det lett å støtte den som klager eller anklager systemet, samfunnet, autoritetene og øvrig-heten. Da kan man rope opp om urett. De som roper høyest, gjør det mange ganger ut fra en narsissistisk krenkelse. Blant klagere i ulike sammenhenger vil man ofte finne en opphopning av personer med krenkbar personlighet. Samfunnet setter i dag få eller ingen grenser for dem. De kan bli en stor belastning for familien, arbeidsplassene, organisasjoner, offentlige kontorer og rettsvesen. Der kan de holde på med sine prosesser. De får ofte medhold; mange synes at de ikke burde.

Som nevnt er en gruppe alvorlige personlighetsforstyrrelser nokså krenkbare. Deres personlighetsavvik synes å være lite sett, forstått og håndtert av samtiden med unntak av psykopaten. Det sistnevnte personlighetsavvik har lenge vært godt identifisert, mens øvrige projektive person-lighetsavvik neppe er gjennomskuet av allmennheten. Det gjelder hvordan de frem-trer, hvilke problemer de skaper, hvilke urimeligheter de kan påføre andre, barn som voksne. I takling av dem er grensesetting ofte nødvendig. Når grenser settes, blir det gjerne klage, protest og indignasjon. Ingen liker å bli satt grenser for. Grensesetteren anklages og karakteriseres ofte som urimelig og grusom.

Personer med ideologisk ballast kan tidvis trykke den krenkede til sitt bryst og bli deres allierte forsvarere; de støtter offeret mot de ”sterke”. Lover og regelverk beskytter i dag den krenkedes rettigheter ut fra et hensyn til ”rettssikkerhet”, men erkjenner i liten grad at dette også åpner for økende misbruk. Media kan låne den krenkedes in-dignasjonsperspektiv til oppslag om overgrep og urimelighet. Det er gjerne godt stoff som selger og forarger. Vi gremmes over urett, men tenker neppe over at bak indignasjonen ligger ofte en helt annen historie enn den vi kjenner.

Den krenkede retter gjerne sine anklager mot dem som opprettholder grenser eller holder tilbake goder, som sier nei i en ja-tid, er prinsipielle, som tar upopulære avgjørelser og holder igjen, tar støyten og demmer opp for urimeligheter, krise og konflikt. I en postmoderne tid liker man lite dem som setter grenser eller setter spørsmålstegn ved en persons subjektivitet samt ved berettigelsen av indignasjonsperspektivet som grunnlag for klage, anklage, støtte og oppreisning. Det projektive perspektiv er nesten alltid egosentrisk, introspeksjonsfiendtlig og selv-rettferdig; det liker ikke nyanser og balanserte vurderinger.

Vårt poeng er ikke at faktiske overgrep skal overses, unnskyldes eller unnslippe sank-sjoner, men vi ønsker å dra i tvil berettigelsen av posisjonsmakten som i senere årtier er tillagt den ”svake”. Vårt standpunkt er heller ikke negativt til velferdsstaten, men i en del sammenhenger vil vi hevde at det er blitt for lett å oppnå beskyttelse og fordeler på feilaktig grunnlag når man med krav, anklager og indignasjon får manøvrert seg inn i offerposisjon. Den ”svakes” rettigheter er blitt for store og skjeve. Omvendt: De som skal håndtere personer som handler ut fra narsissistiske krenkelser eller tilsvarende, blir alt for ofte skyldige, anklaget og stemplet av fellesskapet. På dette området mener vi at samfunnet trenger å korrigere sin kurs. Det må bli mer rom for balanserte overveielser og nyanser - for begge parter.

God lesning! Are Holen

| More

Product

Dyade 2008/04: Klager, krav og krenkelser

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.