Acem Meditation International

Dyade 2008/04: Klager, krav og krenkelser

- om indignasjon, offerposisjon og narsissisme

Dette nummer av Dyade retter søkelys mot narsissistiske krenkelser, de tilhørende personlighetstrekk og deres relasjoner til samtiden.

Dyade 2008/04: Klager, krav og krenkelser
Product type
Dyade
Product language
Norwegian
Weight
100 g
Price
€50.00
| More

Det er særlig innen en gruppe alvorlige personlighetsforstyrrelser at sterke narsissistiske krenkelser oppstår.

Hvorfor tar vi opp et slikt emne? Vi våger å påstå at vårt samfunn ureflektert har videreført mye av den narsissistiske kultur som Christopher Lasch beskrev i sin bok Culture of Narcissism i 1979. Etter vår oppfatning forsvarer samtiden den krenkedes rett i for stor grad og unnslipper dermed et selvoppgjør med personlige og kollektive livsverdier. Man gir fritt spillerom for og støtte til krenkede personers subjektivitet; på alvorlige måter kan det belaste barn og omgivelser. På samme måte har man vansker med å gå imot fundamentalistiske strømninger innen kultur, politikk, religion.

Alle vil oppleve krenkelser i livet. De rammer selvfølelsen, men går over i løpet av timer eller dager for de fleste. Narsissistiske krenkelser derimot går ikke særlig raskt over; de henger gjerne lenge i, tilgis og glemmes kanskje aldri. Sett med utenforståendes øyne er de utløsende hendelser mange ganger ikke så alvorlige. For den krenkede får de allikevel store dimensjoner, særlig med tiden, og de kan oppsluke mye av tanke- og følelseslivet. I omtalen av sin sak vil slike personer ofte presse tilhørere til enighet om sin versjon som oser av indignasjon. Når aktivert, kan den narsissistisk krenkede reagere kraftig med å anklage, vri på sannheten og manipulere omgivelsene.

Det ligger i deres natur at de selv ikke ser sine væremåter som problematiske, men anklager i stedet omgivelsene. De er projektive. Er noe galt, er det alltid omgivelsenes ”feil” og ansvar. Den krenkede ser seg selv som liten og uskyldig, som offer og berettiget, men tråkker ofte selv over grenser i forholdet til andre. Om den krenkede ser seg selv som svak og forsvarsløs, fremstiller han krenkeren som den store, stygge ulven – kald, kynisk og hensynsløs, et smart uhyre som manipulerer andre til å tro på seg. Selv slipper han nesten alltid glatt unna uten å måtte ta ansvar for sine misgjerninger.
 Som borgere av et velferdssamfunn har vi rettigheter som skal sikre oss et godt liv. Isolert betraktet er det vel og bra. I kampen mot nød, undertrykkelse og fattigdom har de vestlige samfunn gjort viktige historiske løft. Samtidig må man erkjenne at en del uheldige psykologiske holdninger og forventninger kan ha utviklet seg som følge av disse samfunnsvilkår. Rettighetssamfunnet tar vekk noe av det eksistensielle ansvaret – for en selv, for fellesskapet og for samfunnsgodene. Det gode liv blir en selvfølge, noe verden skylder en, og som man har krav på uten forpliktelser. Blir ikke livet som forventet, er det lett å støtte den som klager eller anklager systemet, samfunnet, autoritetene og øvrigheten. Da kan man rope opp om urett. De som roper høyest, gjør det mange ganger ut fra en narsissistisk krenkelse. Blant klagere i ulike sammenhenger vil man ofte finne en opphopning av personer med krenkbar personlighet. Samfunnet setter i dag få eller ingen grenser for dem. De kan bli en stor belastning for familien, arbeidsplassene, organisasjoner, offentlige kontorer og rettsvesen. Der kan de holde på med sine prosesser. De får ofte medhold; mange synes at de ikke burde.

Som nevnt er en gruppe alvorlige personlighetsforstyrrelser nokså krenkbare. Deres personlighetsavvik synes å være lite sett, forstått og håndtert av samtiden med unntak av psykopaten. Det sistnevnte personlighetsavvik har lenge vært godt identifisert, mens øvrige projektive personlighetsavvik neppe er gjennomskuet av allmennheten. Det gjelder hvordan de fremtrer, hvilke problemer de skaper, hvilke urimeligheter de kan påføre andre, barn som voksne. I takling av dem er grensesetting ofte nødvendig. Når grenser settes, blir det gjerne klage, protest og indignasjon. Ingen liker å bli satt grenser for. Grensesetteren anklages og karakteriseres ofte som urimelig og grusom. Personer med ideologisk ballast kan tidvis trykke den krenkede til sitt bryst og bli deres allierte forsvarere; de støtter offeret mot de ”sterke”. Lover og regelverk beskytter i dag den krenkedes rettigheter ut fra et hensyn til ”rettssikkerhet”, men erkjenner i liten grad at dette også åpner for økende misbruk. Media kan låne den krenkedes indignasjonsperspektiv til oppslag om overgrep og urimelighet. Det er gjerne godt stoff som selger og forarger. Vi gremmes over urett, men tenker neppe over at bak indignasjonen ligger ofte en helt annen historie enn den vi kjenner.

Den krenkede retter gjerne sine anklager mot dem som opprettholder grenser eller holder tilbake goder, som sier nei i en ja-tid, er prinsipielle, som tar upopulære avgjørelser og holder igjen, tar støyten og demmer opp for urimeligheter, krise og konflikt. I en postmoderne tid liker man lite dem som setter grenser eller setter spørsmålstegn ved en persons subjektivitet samt ved berettigelsen av indignasjonsperspektivet som grunnlag for klage, anklage, støtte og oppreisning. Det projektive perspektiv er nesten alltid egosentrisk, introspeksjonsfiendtlig og selvrettferdig; det liker ikke nyanser og balanserte vurderinger.

Vårt poeng er ikke at faktiske overgrep skal overses, unnskyldes eller unnslippe sanksjoner, men vi ønsker å dra i tvil berettigelsen av posisjonsmakten som i senere årtier er tillagt den ”svake”. Vårt standpunkt er heller ikke negativt til velferdsstaten, men i en del sammenhenger vil vi hevde at det er blitt for lett å oppnå beskyttelse og fordeler på feilaktig grunnlag når man med krav, anklager og indignasjon får manøvrert seg inn i offerposisjon. Den ”svakes” rettigheter er blitt for store og skjeve. Omvendt: De som skal håndtere personer som handler ut fra narsissistiske krenkelser eller tilsvarende, blir alt for ofte skyldige, anklaget og stemplet av fellesskapet. På dette området mener vi at samfunnet trenger å korrigere sin kurs. Det må bli mer rom for balanserte overveielser og nyanser - for begge parter.
 God lesning!

Keywords: narsissisme | krenkelser | krav | klager | personlighetsforstyrrelser | dyade

Content