Meditasjonsoppgjør 2: Hvem var Mahesh?

Del to av artikkelen om "Maharishi" Mahesh Yogi gir noen historiske detaljer om hans bakgrunn.

Del en: Hva striden dreide seg om

Hvem var Mahesh?

Mahesh Prasad Varma vokste opp i Jabalbur i Sentral-India som det tredje av fire barn. Hans familie tilhørte kshatria-kasten eller beskytterkasten, den nest høyeste av fire hovedkaster. Denne kasten omfattet opprinnelig de i samfunnet som drev med styre og stell, var krigere og landeiere. I moderne tid jobber de ofte i offentlig administrasjon, forsvar og som bestyrere av landeiendommer. Noen innen Mahesh’ familie arbeidet blant annet med fremstilling av kanonlavetter.

Da Mahesh vokste opp, ble det etter indisk skikk arrangert inngåelse av ekteskap, men Mahesh ville ikke. Uten forståelse fra sin familie uttrykte han intens motvilje. I desperasjon oppsøkte Mahesh til slutt brudens far kort før bryllupet. Han argumenterte sterkt for at det planlagte ekteskapet skulle avlyses. Ekteskapet ville bare gjøre datteren og ham selv ulykkelige, sa han. Faren til den tiltenkte brud hørte til slutt på ham, og giftermålet ble avlyst. Slikt var nokså uvanlig i India.

Som student tok Mahesh angivelig noen emner innen realfag ved universitetet i Allahabad. Han var ikke registrert under sitt vanlige navn. Enkelte har reist tvil om Mahesh egentlig har studert ved dette lærestedet. Man finner en student med navnet Mahesh Chandra Shrivastava. Dette påstås å være Mahesh. I løpet av studietiden skal han ha kommet i kontakt med Swami Brahmananda Saraswati. Møtet skal ha beveget ham sterkt. Ikke lenge etter ble Brahmananda Saraswati utropt til Shankaracharya (åndelig leder innen hinduismen) i Nord-India med hovedsete i Jyotir Math i Himalaya-fjellene.

Etter deres første møte bestemte Mahesh seg for å gjøre hva han kunne for å tjene Brahmananda Saraswati. Han ble omsider opptatt som disippel og fikk lov til å bli hans sekretær, den som forberedte reiser, mottagelser, ordnet oppslag og kunngjøringer, hadde kontakt med samfunnspersoner i forkant av shankaracharyaens komme. En stor del av året reiser shankaracharyaen rundt i Nord-India. Etter tradisjonen oppholder han seg aldri lenge på noe enkelt sted. Mahesh knyttet seg sterkt til ham.

Mahesh ble etter hvert også opptatt som novise, og navnet ble Bala Brahmachari Mahesh. Han bar følgelig hvit kledning. Når man omsider blir tatt opp som munk (sanyasi), går man over til å bære safrangul kledning. Dit kom Mahesh aldri; han virket som sekretær på det praktiske plan inntil Brahmananda Sarawati døde tretten år senere, i 1953.

Etter Brahmananda Saraswatis død fortelles det at Mahesh ble ganske nedfor i lengre tid. Han skal ha oppholdt seg på rommet sitt en stor del av tiden gjennom to-tre år før han gjenopptok vanlig kontakt med omgivelsene. Tradisjonen er slik at etterfølgeren automatisk blir guru for alle den forrige shankaracharyaens disipler. Det gjaldt også Brahmachari Mahesh.
Den nye shankaracharyaen var imidlertid ikke mye opptatt av Mahesh. Angivelig skal Mahesh ha kjent behov for å komme bort. Han ba om tillatelse til å reise omkring i India, var både i Syd-India og Kashmir. Siden begynte han å reise omkring i Asia. Det å være på vandring regnes som en høyst vanlig aktivitet blant dem som har gått ut av samfunnet for å gi sitt liv til det åndelige.

Viker fra egen tradisjon

Etter hvert kom tanken om at han også ville til den vestlige verden for å undervise i meditasjon. Ifølge Mahesh fikk han ni år til å reise rundt, for så å komme tilbake og leve avsondret i India. Da de ni årene var gått, ønsket han imidlertid ikke å reise tilbake til den mer anonyme tilværelsen i India. Han brøt løftet han hadde gitt shankaracharyaen. Forholdet mellom dem var anstrengt så lenge etterfølgeren til Swami Brahmananda Saraswati levde.

Utad gir Mahesh inntrykk av at det ikke har vært noe brudd mellom ham og hans opprinnelige tradisjon. Han legger indirekte opp til at han er Brahmananda Saraswatis rette etterfølger. Gjennom klesdrakt, levevaner og symboler viser han tilsynelatende tilhørighet. Det gir autoritet. Han taler angivelig på vegne av en flere tusen år gammel tradisjon. I handling og budskap er det derimot et vesentlig avvik. Shankaracharya-tradisjonen, som legger vekt på rett livsførsel og erkjennelse gjennom meditasjon og filosofi, er blant annet negativ til magi (siddhi), pengeopptatthet og sterk personfokusering.

Da etterfølgeren til Swami Brahmananda Saraswati døde, var det uklart hvem som var den rette etterfølger. Det brøt ut en voldsom rivalisering og strid innenfor embetet om hvem som skulle overta. Tre personer påstår samtidig å være den sanne Shankaracharya. Mahesh hadde ikke de ytre forutsetninger for å bli en del av dette. Jyotir Math har i dag svak ledelse, særlig etter at første etterfølger døde, han som ga Mahesh de ni årene. Etter denne shankaracharyaens død var det ikke vanskelig for Mahesh å oppnå en viss forsoning. Det sies at han donerte et større beløp til institusjonen. Anerkjennelse for tittelen Maharishi har han imidlertid ikke. I Jyotir Math henger et bilde av ham med betegnelsen Mahesh Yogi. Når man nevner Maharishi, rister de på hodet og retter til Mahesh Yogi. I denne artikkelen har vi brukt samme betegnelse som i Jyotir Math.

Skifte mot det fantastiske

Ubundet av sin strenge munkeorden og dens idealer skjedde det gradvis et skifte i Mahesh Yogis fremferd. Hans lære ble ikke lenger primært fremstilt som formidling av indisk visdom, men mer som hans egen visjon. Han kalte læren Vitenskapen om Kreativ Intelligens (SCI – Science of Creative Intelligence). De påståtte effektene av hans teknikker ble etter hvert sterkt utvidet, og han påberopte seg vitenskapelig bekreftelse langt utover det som det var grunnlag for. Han ville ha absolutt lydighet i bevegelsen for sine læresetninger og påstander. Han forlangte å bli oppfattet som ufeilbarlig av sine ledere og tilhengere.

I Acem reagerte mange meget tidlig mot alle de første utviklingstrekk i en slik retning, til og med lenge før de ble mer åpenbare. Acem reserverte seg mot å viderebringe de vidtgående sidene av TM-bevegelsens reklame og ville ikke uten videre støtte alt Mahesh Yogi sa og gjorde. I Acem var man opptatt av å forstå hva som var meditasjonsteknikkens muligheter og begrensninger, hva som var virkningsmekanismene og hvordan forståelsesrammene påvirket de prosesser mediterende kom inn i. Aktivitetene ble lagt opp slik man i Acem mente de best fremmet deltagernes utbytte av å meditere. Mahesh Yogis anvisninger ble ikke fulgte i ett og alt. Hans anvisninger endret seg for øvrig flere ganger.

Bruddet i 1972

Etter en lengre periode med anstrengt kontakt fant det endelige bruddet i samarbeid mellom Mahesh Yogi/TM-bevegelsen og Acem sted i juli 1972. Acem fortsatte sin kurs. Man arbeidet med å utforme en meditasjonspsykologi som var mest mulig samstemt med de erfaringer mediterende faktisk hadde. Forståelsen skulle også legge best mulig til rette for at meditasjonspraksisen fremmet menneskelig vekst. Den videre utvikling i TM-bevegelsen gjorde at forskjellene til Acem ble stadig større. Bakgrunnen var at utover 1970-tallet skjedde det fundamentale endringer i Mahesh Yogis og TM-bevegelsens tilnærmelse. Her skal tre ting omtales som tydelig illustrerer dette: Verdensplanen, Verdensregjeringen og TM-Sidhi-programmet. Hver enkelt av dem gjorde avstanden til Acem enda større.

Les videre: TM-bevegelsens historiske utvikling

| More

Product

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.