Acem Meditation International

En Acem-mediterende på Blindern

Stemningsrapport fra 1970-tallet

I dag er Acem en internasjonal organisasjon med aktivitet i alle verdensdeler. På 1970-tallet var organisasjonen ennå et miljø med tyngdepunkt ved Universitetet i Oslo på Blindern. Hva preget Acem den gangen? Hvilke poler og debatter ble organisasjonen formet i dialog og konfrontasjon med? Rolf Brandrud rapporterer fra Acems tidlige år på Blindern.

Den første generasjonen av Acem-ledere ble rekruttert blant oss som var omkring 20-25 år i 1970 i studentmiljøet på Blindern. Vi tilhørte de store etterkrigskullene som vokste opp med Gerhardsen, Egner og Vestly på 1950- tallet, ble opptatt av skoledemokrati, romfart og impulser ut over det hjemlige på 1960- tallet, og var klare for et akademisk studium som springbrett ut i den store verden på 1970- tallet. Vi tilhørte kort sagt den mye omtalte 1968-generasjonen.

1968-opprøret hadde to retninger – en politisk og en orientert mot meditasjon og livsstil. Den livsstilsorienterte hadde størst oppslutning i antall personer, men var løst organisert eller ikke organisert i det hele tatt. Den politiske retningen involverte langt færre personer direkte. Men den var fastere organisert og har i ettertid okkupert den historiske bevissthet om hva 1968 dreide seg om. Særegent for Norge er at marxistleninistene kom til å dominere den politiske retningen, mens Acem utviklet seg til å bli den mest markerte livsstilsorienterte organisasjonen. Brytningene mellom marxistleninistene og Acem hører til de debattene som bidro til klargjøringen av det menneskesyn og den samfunnsforståelse som preger Acem idag.

Jeg stemmer Grønt Gras!
 Egentlig var det vel en prøveballong. Jeg studerte mellomfag i sosiologi og satt på pauserommet utenfor lesesalen på sosiologi i 7. etasje i SV-bygget på Blindern. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Først var det ml-ere fra kullet mitt som gjøv på meg. Senere satte de inn tyngre skyts – og etter hvert var det de ledende ml-kadrene på hovedfag som kjørte argumentasjonen. Noe i meg likte all oppmerksomheten og ikke minst intensiteten de la inn i forsøkene på å få meg til å ta til fornuft og støtte Rød Front. Så jeg ga meg ikke og diskusjonen varte ved gjennom hele denne dagen og neste dag med.

Senere har jeg forstått mer av bakgrunnen for deres intensitet. Dette var våren 1972 da den ml-styrte Rød Fronten for første og eneste gang fra styrevalget høsten 1969 til deres hegemoni omsider endte mot slutten av 1970-tallet, sto i fare for å miste makten i Det norske studentersamfund i Oslo. I disse årene brukte ml-erne makten til å tappe DNS for oppsamlede økonomiske midler gjennom rause bidrag i streikestøtte til ”sjølproletariserte” ml-kamerater i Oslo Sporveier, Heismontørenes forening, Norgas, Sauda osv.

Til tross for all heroiserende ml-retorikk om seierrike streikekamper på alle fronter var og ble Studentersamfunnet i Oslo ml-bevegelsens maktbase og pengebinge. Grunnlaget for makten var det sterke grep de holdt omkring mange studentmiljøer på Blindern – framfor alt på SV-fakultetet og særlig på Sosiologisk institutt. Så jeg hadde beveget meg inn i løvens hule.

Men det fantes mer utsatte posisjoner. Et annet 70-tallsbilde som har prentet seg fast hos meg er den massive pipingen og buingen Heming Olaussen – som den gang var formann for Universitetet SF – ble møtt med fra et tusentall Rød Frontere da han kritiserte dem fra talerstolen i DNS. Han ble stående kald og rolig og ventet til det la seg, og fortsatte så ufortrødent videre. Den roen midt i stormen beundret jeg ham for.

På denne tiden sto jeg med et bein i hver av to leire – den politiske og den meditative. Jeg lærte Acem-meditasjon høsten 1970 da jeg begynte på Blindern, og ble grepet av erfaringen med dyp avspenning, indre ro og menneskelig nærvær. Men da jeg våren etter begynte sosiologistudiene, ble politisk engasjement likevel det sentrale. Foruten tidsstemningen hadde det sine personlige grunner. Jeg er en typisk representant for etterkrigstidas vekst og velstand, andre generasjon vekk fra slektsgårdene med en hjemmeværende mor som aldri fikk legeutdannelsen hun drømte om – og en far som gjorde det godt nok i en kontorsjefstilling, men som også hadde hatt sine drømmer om handelshøyskole og videre karriere. Selvsagt skulle jeg studere. Men hva? Det ville jeg bestemme selv, og jeg valgte det mest opposisjonelle i forhold til min fars Høyre-sympatier og næringslivsorientering. Med nyvunne radikale sosiologikunnskaper fra en verden som var fremmed for mine foreldre, kom jeg opp i stadig mer intense diskusjoner med far om norsk EUmedlemskap og annet. Det kulminerte med at vi på folkeavstemningsdagen 25.9.72 kjørte henholdsvis Nei- og Ja-velgere til stemmeurnene.

Acems kommunikasjonsgruper
 Det var klare likhetstrekk i min egen intensitet i diskusjonene på pauserommet på sosiologi og hjemme med far. Selvsagt handlet det om saklige uenigheter. Men det handlet også i høy grad om kamp for uavhengighet, selvstendighet og selvrespekt. Det innså jeg i månedene omkring nyttårsskiftet 1972-73, da jeg gikk i min første kommunikasjonsgruppe i Acem. Vi var 8 deltakere med Acems leder Are Holen som gruppeleder. Vi møttes til to timers møter et par ukekvelder i seks uker.

”Trening i åpen sosial refleksjon” het dette den gangen, og det var for meg et møte med en helt annerledes samtaleform enn den jeg kjente både hjemmefra og fra studiemiljøet. Her var det ingen som forsøkte å presse eller overtale meg til noe som helst – og dermed heller ingen jeg kunne ta opp hissige diskusjoner med. I stedet var fokus på den enkelte – på å kjenne etter hva jeg selv følte, hvor jeg sto, og på å utforske hvordan motstridende følelser, lengsler, uroer og forestillinger virket inn på måten jeg nærmet meg det meste her i verden. Foreldre jeg hadde behov for å frigjøre meg fra, jenter jeg gjerne skulle ha fått kontakt med, studier jeg valgte ut fra diffuse motiver, utfordringer jeg lett vek unna, og meninger som til dels var like mye personlig som saklig begrunnet. Det var en befriende opplevelse å få tid og rom til å utforske hvor jeg egentlig selv sto, sammen med andre som var opptatt av å gjøre det samme med sine livstemaer.

Det satte mye i gang. Våren 1973 fulgte jeg sammen med et trettitall andre et yogakurs med Are Holen i et kjellerlokale på Tåsen. Sommeren 1973 reiste jeg på mitt første ukelange sommerkurs i Acem på Landbrukshøyskolen på Ås. Høsten 1973 ble jeg utdannet kurslærer i Acem og flyttet inn i et bofellesskap i Oslo sammen med andre kurslærere. To år senere ble jeg også meditasjonslærer, og har siden vært del av Acems faglige ledelse.

Alle lærte jo å meditere den gangen!
 Jeg var på ingen måte alene om å lære meditasjon og engasjere meg i Acem i disse årene. Acem er vel kjent blant de fleste som befant seg på Blindern på 1970-tallet. Våre bannere hang over inngangen til Fredrikke. Løpesedlene dukket jevnlig opp på lesesalspultene, bunker av vår studentavis Symp lå fremme overalt, og oppslutningen om våre jevnlige begynnerkurs var til tider så stor at det måtte innføres ventelister. De som ikke selv lærte å Acem-meditere, kjente som regel flere som hadde lært det.

Likevel hadde våre kritikere i ml-bevegelsen rett på ett punkt. Acem bidro ikke til økt samfunnsengasjement i deres betydning av ordet. Acem-ledere var sjelden å se på ml-ernes sentrale kamparenaer – Studentersamfunnet, demonstrasjonstogene, streikestøttemøtene og andre ml-ledede massemønstringer.

Acem var en levende del av 70-tallets Blindern-miljø, men i svært begrenset grad tilgjengelig for ml-bevegelsens meningspåvirkning – verken som sympatisører eller motstandere. I stedet for å gå inn på deres arenaer skapte Acem sine egne.

Livsstil framfor ideologi
 Gir vi samfunnsstrukturen skylda for alle våre problemer, kan dette lett bli en sovepute for selv ikke å endre livsførsel der hvor mulighetene i alle fall er til stede. Hva annet enn menneskelige holdninger er det for eksempel som opprettholder tradisjonell arbeidsfordeling i hjemmet til studentektepar? (Symp 2-74).

I forhold til politisk engasjerte miljøer dreide diskusjonene seg mye om hva som var viktig – disse gruppenes arbeid for å skape oppslutning om sine politiske standpunkter eller Acems arbeid for å stimulere til menneskelig vekst og utvikling. Her argumenterte vi for at politikk aldri kunne bli hele svaret. Uansett hvilken ideologi, tro eller lære du måtte bekjenne deg til, gir det ingen garantier. Det avgjørende er hvordan du i praksis lever ditt liv. For ofte er det slett ikke samsvar mellom lære og liv – vi sier en ting og gjør noe helt annet. Og om det nå skulle være samsvar, så kan det lett bli noe ufritt, anstrengt og nesten fundamentalistisk over det å velge læren først og så skulle forme livet ut fra det.

Dette er særlig tydelig i meditasjon. Dersom man går til meditasjonen med klare krav til hva man skal oppleve – av tilstander og stadier beskrevet av en guru eller læremester, så vil man lett bli ufri og strevende etter å finne fram til akkurat det forventede. For at meditasjonen skal virke avspennende og fornyende er det viktige å arbeide med egen utførelse – hvordan kan jeg gjenta min meditasjonslyd så uanstrengt som mulig – i møte med det som til enhver tid melder seg i kropp og sinn av tanker, følelser og stemninger. Det åpner for å gi rom for det spontane, la det uferdige i oss avsluttes, bli kjent med nye sider av en selv og kunne oppdage noe nytt.

I livssammenheng svarer dette til en utforskende livsstil hvor konklusjonene ikke er gitt på forhånd, men kan ta form, nyanseres og videreutvikles ut fra de erfaringer man gjør seg underveis.

Kultivere egenaktivitet framfor å dyrke sterke oplevelser
 Utforskende livsstil var det ikke bare Acemmiljøet som var opptatt av. Både internasjonalt og i Norge var det framfor alt livsstil 1968- opprøret dreide seg om. Politikken ble for en stor del bare opplevd som en integrert del av dette.

Internasjonalt kan 68-opprørets holdninger kanskje best karakteriseres med The Beatles og særlig deres album ”Sergeant Pepper’s Lonely Hearts Club Band”. Med dem kom det lange håret og rockemusikken inn blant ungdom overalt. De innledet den allmenne ungdomsvalfarten til østlig meditasjon gjennom sin kortvarige flørt med Mahesh Yogi. De fikk mange med seg med sin langt mer vedvarende bruk og lovprising av marihuana, LSD og psykedeliske stoffer. Og love & peace var John & Yokos velpubliserte budskap til verden fra lange hotelldøgn i New York. Her hjemme var ”Gateavisa” med utspring i det anarkistiske miljøet i et kollektiv i Hjelms gate i Oslo et talerør for hasjkultur.

Jeg var – som så mange andre – begeistret for the Beatles og ble nysgjerrig på meditasjon ut fra deres eksempel. På reiser hadde jeg sett glimt av hippienes verden med sin flimring av lys og musikk gjennom skodde av hasjrøyk og løfter om ”mindblowing experiences”. Og indiske meditasjonsguruer i flagrende gevanter, røkelsesduft og ritualer på sanskrit som kunne by på veier til kosmiske bevissthetstilstander. Det var en annerledes og nysgjerrighetsvekkende verden.

Acem-miljøet jeg møtte på Blindern i 1970, var tilsynelatende en del av denne eventyrverdenen. Nye studenter strømmet til med Beatlesbølgen som inspirasjon og møtte et Acem som fortsatt samarbeidet med Mahesh Yogis bevegelse.

Men Acem sto for noe annet. Avstandsmarkeringen fra alle former for narkotikabruk var der hele tiden – og etter bruddet med Mahesh Yogi i 1972 ble også motsetningene til hans meditasjonslære klart profilert utad. I Acem så man ikke meditasjon som noen vei til høyere bevissthetstilstander, men som et middel til å komme nærmere sitt eget og til å bruke seg selv bedre i ulike livssammenhenger. Acems kommunikasjonsgrupper ble utviklet på denne tiden som en systematisk metode for å arbeide med egen selvforståelse og relasjoner til andre.

Det var ut fra dette perspektivet Acemmiljøet kom til å ta avstand fra opplevelsesjakt – dels fordi psykedeliske stoffer var skadelige, men først og fremst fordi jaget etter behag eller ”mindblowing experiences” fremmer en passiv livsholdning, hvor det viktige blir hva som skjer med deg – og ikke hva du selv kan gjøre.

Dialog framfor egosentrisitet
 Acem-meditasjon bringer fram materiale fra dypet. Det er en systematisk metode som hjelper oss til å kunne la mer av det uavsluttede i vårt sinn få spille seg ut enn det vi vanligvis er i stand til. Det gir avspenning, overskudd og større tilgang til sinnets ressurser.

Men det er ikke alltid så lett å forstå hva man er inne i. Meditasjon er en ensom aktivitet hvor vi har en høy grad av frihet til å forme oss ideer om betydningen av det som skjer. Prisgitt egne fantasier kan dette aktualisere både storhetsforestillinger og negative selvbilder. For å få et realistisk bilde har vi behov for å dele og drøfte erfaringene med andre. Dette er bakgrunnen for at Acem alltid har lagt vekt på at meditasjoner ut over 60 minutter skal etterfølges av en mulighet for å snakke med en veileder.

To ser bedre enn én – og flere kan fange opp ytterligere nyanser. Vi er blinde for meget ved oss selv som andre kan hjelpe oss til å se. Dette gjelder ikke bare i forhold til meditasjon. Kommunikasjonsgrupper er en systematisk måte å arbeide med dette. Å bo i kortere eller lengre tid i et bofellesskap kan være en annen. Som Nina Aarhus sier det i Symp 1-75:

-De aller fleste vil nok ha godt av noen år i kollektiv før de stifter familie. Det gjelder både jenter og gutter – kanskje mest gutter, fordi de er oppdratt til å vente at ekteskap er å komme til dekket bord. Den slags forventninger endres fort i kollektiv.

At flere studenter deler bolig, er en utbredt og praktisk ordning: Man får bedre boligstandard ved å legge bokostnadene i en felles pott. Men det særegne ved bofellesskapene i Acem er at vi har lagt større vekt på å bruke aktivt det beboerne ser hos hverandre gjennom et så vidt tett samliv. Det har skjedd - og skjer den dag i dag - gjennom talløse ”personlige runder”, der beboerne i kollektivet kan ta opp på et personlig plan både hvordan det er å bo i kollektivet og hva en er oppe i i sitt liv. Temaene har ofte surret og gått videre i fortsettelsen og bidratt til å skape en personlig tone over samværet.

Dialog er også nøkkelordet i Symp 2-75 om seksualitet. Mye forblir vanligvis usagt i forbindelse med seksualitet. Tvil omkring egen kjønnsidentitet – er seksuelle følelser overfor eget kjønn et faresignal? Behov for bekreftelse som mann eller kvinne: Jo flere jeg nedlegger, jo mer mandig er jeg! Eller – ligg med meg så jeg kan tro på at du er glad i meg! I artiklene er det gjennomgående temaet behovet for å kunne snakke om det, dele sin uvisshet og famling, og sammen komme fram til en nærhet som er likeså nær emosjonelt som erotisk.

Sjelelig sensualitet møter vi sjelden. Det omfatter kroppslig evne til samstemming, dessuten psykologisk takt og fintfølenhet. Varme, nærhet, trygghet og ubetinget innlevelse. Egenskapene læres slett ikke av Inge og Stens vulgærsexologi, av hissig sjekkeopplegg eller orgiastiske utlevelser. Sensualitet har i seg evnen til fordypelse – nærhet til det stille og levende i mennesker. Symp 2-75.

Faglig forankring framfor eget separat univers
 Dialog var og er et tema også for Acem som organisasjon i forhold til vår omverden. På 1970-tallet ble Acem-meditasjon oppfattet som en del av det som siden er blitt kalt ”alternativkultur”. I navnet ligger det at det finnes en etablert kultur som denne representerer et alternativ til. Vanligst er det å snakke om skolemedisin versus alternativ medisin: akupunktur, homøopati, urtemedisin etc.

Alternative retninger bringer inn noe nytt – og vinner ikke uten videre anerkjennelse for det i allmennkulturen. Hva gjør man så? Man kan ergre seg over allmennkulturens dumhet og trøste seg med at store kunstnere sjelden ble verdsatt i sin egen tid. Man kan også miste troen på sitt eget når kulturen ikke anerkjenner det. Eller man kan kombinere avklaring av egen identitet med et langsiktig arbeid for å vinne en bredere forankring i allmennheten for egne synspunkter.

Acem har kombinert egen avklaring med dialog der det har vært realistisk mulig å føre den. Avklaringsarbeidet skjedde direkte ansikt til ansikt i Acems egne fora – på begynnerkurs og ulike former for videregående kurs med etter hvert 60 000 deltakere. Også publikasjoner ble viktige: medlemsbladet Acem-Nytt (nå AcemMagasinet), studentavisen Symp og kulturmagasinet Dyade (senere også Acem Radio, Acem TV, acem.com og acem. no). Derimot så vi liten hensikt i å bruke tid og energi på å føre dialog med ml-erne i deres fora i 1970-tallets Blindernverden. Og media var og er fortsatt bare i begrenset grad tilgjengelig for Acem som dialog-arena med allmennheten.

Derimot har Acem ført en langsiktig dialog i forhold til forskningsverdenen. Dels ved å unngå å love mer enn man kan holde omkring meditasjonens effekter. Dels ved å resonnere på medisinsk og psykologisk forståelig vis omkring hvordan meditasjon virker. Og nå også i økende grad ved å gjennomføre forskning på Acem-meditasjon med basis i de samme faglige krav som all annen forskning. Til sammen har dette bidratt til at Acemmeditasjon i dag i stadig større grad faller innenfor det også skolemedisinere oppfatter som interessante og nyttige avspennings- og vekstmetoder.

Acems ukeskurs i kommunikasjon

Kurset strekker seg over en uke i aprilmai og arrangeres på Acems kurssenter Halvorsbøle ved Randsfjorden, halvannen time med bil fra Oslo. Det ledes av Acems kommunikasjonsgruppeledere, mange med faglig bakgrunn som psykologer og leger.

Kurset er rettet mot mennesker med interesse for å ta del i en ukes gruppeprosess for å bli bedre kjent med seg selv og andre – med de positive følger dette kan få for ens liv forøvrig. Deltakerne på de ukelange kommunikasjonskursene er inndelt i grupper på 6-10 personer. Det nære fellesskapet som utvikles i gruppene gjennom kursets ulike aktiviteter, er basis for de prosesser kurset setter i gang.

Program for en typisk dag på kurset

0815-0900 Frokost

0915-1200 Kommunikasjonsgruppe

1200-1245 Lunsj

1300-1615 Fellesoppgaver, tur, selvevaluering

1615-1745 Kommunikasjonsgruppe

1800-1830 Mulighet for fellesmeditasjon

1830-1930 Middag

1930-2100 Uledede grupper

2100 Sosialt. Dagbok og dagsrapport

2240-2300 Forberedelse til uledede grupper

| More

Product

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms
 

Related articles