Acem Meditation International

Etter den søte kløe...

Hvordan "lykkemolekyler" stimulerer lystsenteret - og gir abstinens

Både lovlige kosekjemikalier - som kaffe, nikotin og alkohol og illegale rusmidler stimulerer lystsenteret i hjernen.

Stoffene aktiverer en gruppe nerveceller (det mesolimbiske system) som sender impulser til et område i midtre del av hjernen (nucleus accumbens). Dette gir en behagelig opplevelse, en belønning vi gjerne vil ha mer av. Lystsenteret forsterker atferd som hjelper individet i kampen for tilværelsen, og som bidrar til å føre menneskeheten videre. Denne nyttige innretningen i hjernen stimuleres av kroppens egne "lykkemolekyler" ved orgasme, idrett og kunstopplevelser, samt ved intellektuelle og kulinariske aha-opplevelser. Atferd som utløser lystopplevelsen på en naturlig måte kalles ofte "natural highs". Kjemiske stoffer stimulerer også lystsenteret. Som regel er den kunstige stimuleringen betydelig kraftigere eller mer langvarig. Dette setter varige biologiske spor som gir bivirkninger og abstinens.

Elektriske nerveimpulser Det er lettere å forstå hvordan "natural highs" og kjemiske stoffer stimulerer lystsenteret hvis vi vet litt om hvordan signalene overføres mellom nervecellene i hjernen. Både lystsenteret og de andre opplevelsessentrene i hjernen mottar impulser fra forskjellige nervebaner. Akkurat som i en datamaskin kodes informasjonen ved at en elektrisk krets er av eller på. I nervecellene er det egenskapene i cellemembranen som bestemmer om cellen hviler (av) eller er aktivert (på). I hviletilstanden fungerer cellemembranen som en elektrisk kondensator. Innsiden er negativt ladet sammenlignet med utsiden, men det går minimalt med strøm. Dette skyldes at cellemembranen stort sett består av fettstoffer som ikke slipper ladete partikler (ioner) gjennom. Dermed virker cellemembranen som en kondensator med høy elektrisk motstand. Cellemembranen inneholder også et sinnrikt system av spesialiserte molekyler som formidler informasjon og sørger for at det kan passere strøm når cellen blir stimulert. Den elektriske impulsen oppstår ved at spesialiserte proteiner (sonekanaler) i cellemembranen forandrer form og lager porer som bestemte ioner kan passere gjennom. Hvis tilstrekkelig mange ionekanaler åpner seg og strømmen over cellemembranen kommer over en viss terskel, aktiveres nervecellene i lystsenteret.

Opplevelsens nøkkelmolekyler
Signaloverføringen i lystsenteret skjer via kjemiske stoffer. Når nervefibrene som leder impulser fra andre deler av hjernen inn mot lystsenteret blir aktivert, skiller de ut signalmolekyler (transmittere). lnformasjonsoverføringen skjer ved at signal molekylene binder seg til mottakermolekyler (reseptorer) på nervecellene. Et spesielt område av signalmolekylet passer perfekt inn i et område av mottakermolekylet, som en nøkkel i en lås. Dermed aktiveres reseptoren og åpner ionekanalene like i nærheten. Hvis det kommer mange signalmolekyler og binder seg til mottakermolekylene, går det sterke signaler videre. Kommer færre molekyler, blir signalene svakere. Dermed kan nervebanene i hjernen gradere styrken på signalene og avgjøre hvor sterk lystopplevelsen er. Nervecellene har også forskjellige molekyler som bryter ned signalmolekylene eller transporterer dem bort fra reseptorene. Det hindrer overstimulering.

Dopamin, D2-reseptorer, og dop

"Natural highs" stimulerer lystsenteret ved at nervefibrene skiller ut signalstoffet dopamin, en kjemisk fetter av stresshormonene adrenalin og noradrenalin. Dopaminmolekylene binder seg til dopaminreseptoren D2, som er en av fire forskjellige typer mottakermolekyler for dopamin. Dermed oppstår en følelse som kan graderes fra velbehag til intens lyst. Vanligvis er "natural highs" kortvarige. Nervecellene som skiller ut dopamin har kjemiske opptaksmekanismer som transporterer dopaminet tilbake i nervefibrene og hindrer kronisk stimulering. Kjemiske stoffer fra omgivelsene ("dop") kan stimulere lystsenteret på to måter. Enten aktiverer de nervefibrene som skiller ut dopamin (f.eks. koffein, nikotin, alkohol, morfin, cannabis). Eller de hemmer opptaksmekanismen i nervefibrene som fjerner dopaminet fra D2-reseptorene, slik at et meget høyt antall reseptorer stimuleres (f. eks. kokain, amfetamin). I begge tilfelle blir stimuleringen mye kraftigere enn ved de naturlige lystopplevelsene.

Kortslutter kose-reseptorene

Både ved alkohol og illegale rusmidler påvirkes hjernens funksjon såpass kraftig at stoffvirkningen overdøver eller forandrer sanseopplevelser og inntrykk fra tankeprosesser. Den kjemiske stimureseptorene blir så kraftig eller langvarig at nervecellene iverksetter mottiltak. "Sikringen" går, men ikke 100%. Den kraftige stimuleringen setter biologiske spor som forandrer nervecellens funksjon. For å unngå overstimulering reduseres antall D2-reseptorer i lystsenteret. Dermed startes ofte en ond sirkel. Når kosekjemikaliene omsider er ute av kroppen, blir stimuleringen av kose-reseptorene lavere enn hjernen forventer. Vi er i manko på stimulering, og dette oppfattes av hjernen som ulike grader av ubehag, avhengig av hvor sterke spor stimuleringen har etterlatt. Følgelig oppstår et sug etter mer, både for å få en ny lystopplevelse og for å unngå plagsomme abstinens-symptomer som hodepine, tretthet, og dårlig humør.

Kompliserte nettverk

I avsnittene over har vi sett hvordan lystsenteret stimuleres ved at signalstoffer binder seg til matchende mottakermolekyler på nervecellene og utløser elektrisk aktivitet. Vi har også sett hvordan spesialiserte opptaksmekanismer fjerner signalmolekylene fra reseptorene og hindrer overstimulering. Ved første øyekast virker det kanskje som en mekanisk og usannsynlig forklaring på noe så vidunderlig komplisert og mangfoldig som menneskets hjerne. For å forklare noen av de grunnleggende mekanismene har vi konsentrert oss om en signalsubstans, nemlig dopamin og en type mottakermolekyl, nemlig dopamin-reseptoren D2. Til nå er det beskrevet ca. 50 forskjellige molekyler som virker som signalstoffer i hjernen. For hvert av dem finnes en eller flere reseptortyper. Kosekjemikaliene binder seg ofte til reseptortyper og nedbrytnings-mekanismer for flere ulike signalstoffer. Dette gir rom for temmelig mange kombinasjoner, nyanser og grader av lystopplevelser - og bivirkninger. Tallet på nerveceller i hjernen er ca. 100 milliarder. Forsiktig anslått kan hver av disse ha forbindelser med minst tusen andre nerveceller, som de enten stimulerer eller hemmer. Antall mulige kombinasjoner i dette nettverket kan kode informasjon som rommer en hel verden.

Kjemisk lås

Felles for kroppens egne nøkkelmolekyler og kosekjemikaliene er at de påvirker hjernefunksjonen via de samme mottakermolekylene. Organismen har en rekke sinnrike systemer for å fjerne sine egne nøkkelmolekyler slik at nervesystemet raskt kan nullstille seg og endre funksjon. Det er helt nødvendig for at vi skal oppfatte forandring og nyanser, både når det gjelder sanseinntrykk, følelser og tanker. Når vi ser en bil komme mot oss i stor fart, mobiliseres organismens forsvarssystemer. Vi oppfatter farten og retningen, oppmerksomhet og reaksjonsevne skjerpes. Beredskapen hjelper oss til å unngå kollisjon - og når faren er over slapper vi forhåpentligvis av både i kropp og sjel. Med kjemiske stimulert våkenhet er tidsforløpet ofte annerledes. Den oppkvikkende effekten av kaffe kan være svært velkommen tidlig på kvelden, men ved sengetid kan den kjemiske våkenheten være temmelig plagsom. Dette skyldes at kroppen ikke har noen hurtig mekanisme for å kvitte seg koffeinet, og dermed varer virkningene i flere timer. En vanlig egenskap ved kosekjemikaliene er at de bidrar til å opprettholde en bestemt tilstand over lengre tid. Det begrenser hjernens evne til å skifte funksjon, f.eks. mellom våkenhet og søvn, beredskap og avspenning, selvhevdelse og innlevelse, konsentrasjon og lekende assosiering, målrettet aktivitet og refleksjon. Den langvarige stimuleringen gjør også at kroppen iverksetter mottiltak - og fører til bivirkninger og abstinens.
Bodhidharmas øyelokk
Koffein, nikotin og alkohol er de tre store kosekjemikaliene på verdensbasis. Koffein er mest utbredt gjennom kaffe, te, sjokolade, cola - og en del mer eksotiske koffeinholdige nytelsesmidler. Hvilken som er nummer to avhenger av hvor utbredt røyking og alkohol er i forskjellige kulturer. I følge kildene oppsto tedrikkingen i Kina under keiser Shen Nung i 2737 før vår tidsregning. Skikken ble brakt over til Japan via buddhistmunker ca. år 600. Det har antagelig gitt opphavet til den japanske legenden om vismannen Bodhidharma, som grunnla Zen-buddhismen. I følge legenden sovnet Bodhidharma under en lang meditasjon. I steden for å ta det som et svar på kroppens naturlige behov, ble han rasende over sin svakhet. Han rev av seg øyelokkene og kastet dem på bakken. Der øyelokkene falt, vokste det opp en tebusk, som siden har forsynt buddhistmunkene med et redskap til å øke både lengden og våkenheten sine meditasjoner. Koffeinets evne til å fjerne tretthet, øke tankens flukt og tillate intellektuelle sysler i de små timer er velkjent. Like godt kjent er evnen til å hindre den avspenning som er nødvendig for å falle i søvn. Koffein er også veifarendes venn. I Tibet går det ca. 3 tekopper på 8 km reise. Der får også hestene og muldyrene en bøtte for å bli mer utholdende. I Sameland regnes avstander gjerne i antall kaffekok, dvs. 3-4 timer til fots.

Kjemisk våkenhet

Felles for koffein og nikotin er at de gir en kjemisk stimulert våkenhet. Begge stoffene kan gi ubehagelig hjertebank og høy puls. Koffeineffekten varer gjerne i 5-6 timer, som er tiden det tar før halvparten av stoffet er ute av kroppen. Abstinens-symptomene etter langvarig bruk er plagsomme og kommer 12-24 timer etter siste dose. Hodepine, tretthet, dårlig humør - særlig om morgenen. Plagene er vanligvis verst etter 24-48 timer, og er som regel over etter en uke.
Universalnøkkel og løsemiddel
Alkohol er et allsidig molekyl. Stoffet er både fett- og vannløselig og binder seg til en rekke proteiner og forandrer deres funksjon. Det gjelder også en rekke reseptor-molekyler på nervecellene i hjernen. Alkohol stimulerer lystsenteret både direkte og indirekte ved å øke utskillelsen av endorfiner (hjernens eget morfinlignende lykkemolekyl). I tillegg virker alkohol angstdempende og søvnbefordrende ved å binde seg til de samme mottakermolekylene (GABA-reseptorer) som valium, rohypnol og lignende stoffer. Baksiden av medaljen er at alkohol også hemmer impulsene i nyttige nervebaner som signaliserer med aminosyren glutamat. Dette har store konsekvenser fordi disse nervebanene styrer reaksjonsevne, dømmekraft, hukommelse og koordinering av bevegelser. I tillegg kommer ettervirkningene i abstinensfasen: tidlig oppvåkning, hodepine, uro, rastløshet etc. Det negative langtidsvirkningene på hjernen er velkjente. Alkohol er et organisk løsemiddel, og nyere forskning tyder på at terskelen for kroniske forandringer innen normalområdet sannsynligvis er lavere enn tidligere antatt, hvis en drikker forholdsvis beskjedne mengder jevnlig.

Biologiske spor

Med økende utbredelse i den vestlige verden er de psykososiale langtidsvirkningene av illegale rusmidler etter hvert godt dokumentert. Selv om reklamen fra brukere og andre interessenter ofte bagatelliserer eller benekter at marihuana og hasj har negative virkninger etter at rusen og bakrusen er over, er det klart at bruken etterlater varige biologiske spor som påvirker hjernen innenfor det vi regner som normal fungering. For eksempel reduseres evnen å slappe av. Mange opplever rastløshet, uro og ustabilt humør. Noen ganger kan tankene være urolige og drømmeaktige - nesten som når du ligger og ikke får sove. Hos noen holder bivirkningene seg i flere uker.

Cannabis-virkninger

De langvarige bivirkningene skyldes sannsynligvis kjemiske stoffer som finnes i cannabis-produktene marihuana og hasj. Den viktigste aktive komponenten kalles gjerne THC (delta-9-tetrahydrocannabinol). Stoffet har tre hovedeffekter. Det virker beroligende og gjør en sløv og likeglad. Den andre hovedeffekten er eufori - en intens stimulering av lystsenteret. Dessuten er THC psykedelisk - stoffet forandrer sanseopplevelsene og virkelighetsoppfatningen og kan gi synshallusinasjoner og andre sansebedrag. Den akutte ruseffekten er gjerne over i løpet av noen timer, men både THC og nedbrytnings-produktene gjenfinnes i kroppen i flere uker. Felles for cannabis / TI-IC og andre psykedeliske rusmidler er at de kan etterlate sterke spor i sinnet (flashbacks). Det er gjerne negative rusopplevelser som kan melde seg igjen og igjen etter uker, måneder og år omtrent som katastrofeopplevelser.

Anbefalt litteratur

Buzz. The science and tore of alcohol and caffeine. Stephen Braun. Oxford University Press, 1996.
Lettlest og underholdende om hvordan alkohol og koffein virker på kropp og sjel.
A primer of Drug action. 7th ed. Robert M. julien. Freeman NY, 2001. En grundig og samtidig lett forståelig forklaring av både kosekjemikalier og psykofarmaka uten plagsomt mye faguttrykk og vanskelige begreper.
Physiology of behavior. Neil R. Carson. Allyn and Bacon, Boston, 2001. Full av spennende detaljer om hjernen og det biologiske grunnlaget for atferd. Først og fremst beregnet på studenter og andre innen helsefagene.

Keywords: rus, hjerne, biomedisin, nevrovitenskap
| More

Product

Dyade 2003/03: Røster om rus
 

Related articles