Djevelen er død?

Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?

En av de fremste tjenester naturvitenskapen har gjort oss europeere, er trolig at den tok livet av djevelen.

En ond, usynlig, metafysisk kraft har alltid inngått i menneskenes forsøk på å forstå det ufattelige og forferdelige som hjemsøker vår tilværelse.
Men djevelen, slik han preget europeisk historie i 2000 år, oppsto med kristendommen. Han er selve Motstanderen. Når Jesus driver ut onde ånder og helbreder sykdom, er det djevelen han slåss med. Det er forfatteren av Johannesevangelietsom gir djevelen kosmiske dimensjoner. Muligens er det samme mann som står bak .Johannes' åpenbaring. Hans frodige og nesten vellystige beskrivelser av djevelen - en enorm rød drage med syv hoder og ti horn - skulle bli det fruktbare utgangspunktfor en meget fantasirik utvikling av ondskapens skikkelse i europeisk kultur. Det er neppe helt uriktig å hevde at engasjement i djevelen har vært en like sterk impuls i kristenheten som den fromme tilbedelse av Kristus.
Den første opprører
Den mest uskyldige bruk av djevelen var å anvende ham som forklaring på ulykker. Den anvendelse som påførte mest lidelse, var den profylaktiske. Fordi djevelen kunne herje i samfunn gjennom mennesker som åpnet seg for ham, måtte samfunnet beskytte seg og forebygge ved å fjerne slike tikkende bomber. Djevelen var tross alt den første opprører i historien. Det betyr selvfølgelig at all opposisjon, all trass, all annerledeshet, all selvstendighet - alt som truer makten eller rokker ved det trygge, blir sprekker djevelen kan smette inn gjennom. Enhver uenighet, enhver motsetning og konflikt kan involvere djevelen og bli en kosmisk kamp som rettferdiggjør vold. En av kristenhetens minst ærerike frambringelser er det vanvittige skriftet Malleus Malificarum fra 1400-tallet, heksejegernes bibel. Her rettferdiggjør djevlefrykten en nærmest pornografisk vellystig beskrivelse av alt det en djevel og en kvinne kan foreta seg. Forfatterne gjør det klart at kvinnen er langt mer disponert for djevelskap enn mannen. Heksejakten som raste gjennom Europa, var vel egentlig forvrengt djevledyrkelse forkledd som beskyttelse av kristentroen.
Djevelen tar tak i lysten
Den mann som har formet mye tankegods i Nord-Europa, Martin Luther, var i hard og fysisk konkret kamp med djevelen. Og hans djevel er ingen tass av en haltepilt, men et kosmisk uhyre som forårsaker all den pest og krig og nød menneskene utsettes for. Sykdom er ondskap. Når Luther er deprimert, er det djevelen som tar nakketak på ham. Der djevelen lettest får festet grepet, er naturlig nok i det mest ustyrlige - det lystfylte. Menneskene åpner sprekker der det onde kan sprenge seg inn, når kjønnsdriften ikke finner ekteskapet som utløp. Kjønnslivet er derfor ikke bare en sak mellom den enkelte, gud og djevel, men en kosmopolitisk handling. Hor er en gift som smitter hele samfunnet og utsetter det for ondskapens krefter. Luther fikk derfor innført dødsstraff for ekteskapsbrudd. Han havner i det eldgamle dilemma: med ondskap verner han samfunnet mot ondskap. Det er Luthers voldsomme djevel naturvitenskapen litt etter litt tar livet av. Pest og andre sykdommer, katastrofer og nød får det vi kaller naturlige forklaringer. Depresjon, angst og lyst blir internalisert. Det er ikke djevelen som gjør meg trist, redd eller kåt. jeg må bære mine egne følelser og drifter.
Han eller hun vil alltid ulme i bakgrunnen
Men djevelen er ikke helt død. Pave ,Johannes Paul II utga i 1994 Den katolske kirkes katekisme med eksplisitte henvisninger til djevelens eksistens, og den onde lever godt i mer karismatiske randbevegelser. Fundamentalister av alle avskygninger legger djevelens skikkelse inn i sine kosmiske motstandere. For Osama bin Laden er USA selve Satan. President George W. Bush er mer varsom med å framkalle djevelen. Han nøyer seg med å påvise ondskapens riker. For i vestlig kultur er ikke djevelen lenger brukbar som forståelsesmodell for ondskapens opphav og årsak. Naturvitenskapene har løst mange av de gåter som djevelen var forklaringen på. Men det er vel lite trolig at forestillingen om djevelen kommer til å dø helt ut noen gang. I en eller annen skikkelse vil han - eller hun - alltid ulme i bakgrunnen som forklaring på det onde. For selve ondskapens gåte vil vi aldri løse. Ondskapen er et mysterium.

| More

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.