Begrunnelser for vegetarianisme

Selv om vegetarianere fortsatt er en minoritet, er det slående hvor mange og ulike begrunnelser vegetarianere har for sitt kosthold.

Noen vegetarianere hevder at et grønnere kosthold fører til et mer aktivt seksualliv. Påstanden er foreløpig ikke vitenskapelig bekreftet. Hva som er mer utvilsomt er at langt de fleste vegetarianere, iallfall når det gjelder deres kosthold, trolig lever et mer aktivt begrunnelsesliv.

Dette kan skyldes flere forhold: En erfaring de fleste vegetarianere gjør er at man ganske ofte får spørsmål om hvorfor man har valgt et vegetarisk kosthold. Iallfall i den vestlige verden er det som regel vegetarianeren som har tatt det bevisste kostholdsvalg. Den som inntar mer konvensjonell føde gjør det oftest i mer passiv forlengelse av kulturelle tradisjoner. Om ikke det mer bevisste valg gir tilstrekkelig begrunnelsestrening, sørger gjerne de stadige spørsmål for at vegetarianeren får øvelse i å svare for seg.

Når vegetarianeren først aktivt velger et ukonvensjonelt kosthold, er vel forventningen at han får tåle slike spørsmål. Men det er ikke uten videre opplagt at det er vegetarianeren som har begrunnelsesplikten for sitt kostholdsvalg, og ikke omnivoren (altspiseren).

Riktignok er det slik at det er det ukonvensjonelle som oftest avkreves begrunnelse. Hadde omnivoren som spurte vært blant vegetarianske brahminer i India, ville det kanskje vært motsatt: at det var han som ble avkrevd en begrunnelse for hvorfor han spiser kjøtt. Men også konvensjonalitet bør kunne bestå begrunnelsesprøver.

Tross trening kan nok mange vegetarianere likevel synes at det kan være vanskelig å svare på spørsmålene. Noen ganger kan de anta et forhørsaktig preg – mer motivert av ønske om å sette på plass enn genuin interesse. Ens vegetarianisme kan dessuten være en følelsessak, som ikke alltid knytter seg til enkle formulerbare overveielser.

(Det hender jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke spiser egg. Det er ikke så lett å svare på. Av og til svarer jeg ved å vise til historien om Kjell Magne Bondevik, som da han ble spurt om hva han syntes om at man hadde kastet egg på Carl I. Hagen 1. mai svarte: «En slik handlemåte tar jeg avstand fra – det er manglende respekt for det ufødte liv.» Et slikt svar er selvfølgelig mer et forsøk på å stanse utspørringen enn en seriøs forklaring.)

Selv om vegetarianerne fortsatt tilhører en liten, skjønt etter alt å dømme klart voksende, minoritet i Norge, er det slående hvor mange ulike grunner vegetarianere har for sine kostholdsvalg. (Se artikkelen 60.000 vegetarianere i Norge i dette Dyade.). Mange vegetarianere, antagelig de fleste, har også sammensatte begrunnelser for sin vegetarianisme. Det samme gjelder antagelig for etthvert kostholdsvalg. Likevel kan det være av interesse å gi en oversikt over noen av begrunnelsestypene.

Før går gjennom oversikten – litt om språkbruk. Jeg bruker betegnelsen «vegetarianer» om en som av prinsipielle grunner ikke spiser kjøtt, fugl eller fisk. «Vegetarianisme» betegner således en, riktignok sammensatt, idéretning med dette prinsipielle syn på kosthold. Etter denne språkbruk er det f.eks. kanskje noe misvisende å betegne små barn som vegetarianere (selv om de kan leve i en vegetariansk tradisjon, og bare spise vegetarisk kosthold). Jeg bruker betegnelsen omnivor om en som både spiser dyr og planter. (Mer militante vegetarianere ynder å bruke betegnelsen karnivor [kjøtteter] om ikke-vegetarianere. Men selv om betegnelsen kan tilfredsstille polemiske behov, er den mindre nøyaktig; som regel spiser ikke-vegetarianere også grønnsaker.) Det er ytterst sjelden ikke-vegetarianere har en prinsipiell eller idémessig forankring for sitt kosthold (uten at kostholdsvalget av den grunn er mindreverdig); de som har det, kunne kanskje betegnes «omnivarianere».

For smakens skyld

En god del vegetarianere har valgt sitt kosthold av smaksmessige eller andre estetiske grunner. Noen synes vegetarisk kost smaker bedre, eller gir kroppen en lettere følelse av velvære. Enkelte ønsker samtidig ikke å spise kjøtt fordi de synes det smaker mindre godt, eller av andre estetiske grunner.

Enkelte omnivorer synes dette kan være vanskelig å forstå: hvordan er det rasjonelt mulig ikke å like kjøtt – det smaker da så godt? Vegetarianere får derfor gjerne servert spørsmålet (som regel når de spiser): lengter du ikke egentlig etter en god, saftig, og blodig biff? Men tenker man etter, bør omnivorer være villige til å medgi at mer konvensjonelle kosthold kan være preget av estetiske aversjoner som også kan være vanskelig å begrunne utelukkende «rasjonelt». Det er bare så sjelden omnivorer får tilsvarende spørsmål (ved middagsbordet): lengter du ikke egentlig etter å spise en deilig knasende bille, eller en smakfull håndfull med maur, eller et fat oksetestikler? Og hvis ikke – hvorfor ikke? Er det så sikkert at din begrunnelse bare er «rasjonell»? Det heter fra gammelt av «de gustibus non disputandem est» – smak og behag diskuterer man ikke. Iallfall ikke med håp om gjennom rasjonell meningsutveksling å avgjøre uenighet. Det er likevel slående hvor vanskelig enkelte omnivorer kan ha det for å akseptere det enkle, og ærlige, svar på spørsmålet «Hvorfor spiser du ikke kjøtt?» – «Fordi jeg ikke liker det».

For helsen

Mer kjent, kanskje fordi de er lettere å forstå for omnivorer, er helsemessige begrunnelser for vegetarianisme. Moderne medisinsk forskning synes relativt entydig å vise at vesentlig reduksjon av animalsk føde gir helsemessige gevinster. Et fullt vegetarisk kosthold synes derimot ikke å være forbundet med helsemessig risiko. De helsemessige aspekter av vegetarisk kosthold er drøftet i flere av artiklene i dette Dyade.

Vegetarianisme for miljøet

I senere tid er økologiske begrunnelser for vegetarianisme blitt viktigere for stadig flere. En oversikt over noen økologiske argumenter for et grønnere kosthold er gitt i neste artikkel i dette Dyade.

Vegetarisk kosthold og erkjennelse

Enkelte vegetarianere begrunner sitt kosthold med at vegetarisk føde oppleves gunstigere for en del former for personlighetsutvikling, sensitivitet eller meditative prosesser. Enkelte av synspunktene er nærmere redegjort for i artikkelen «Vegetarianisme og erkjennelse».

Av hensyn til dyrene

Atter andre begrunner sin vegetarianisme i hensynet til dyrene. Å drepe dyr for å spise dem når dette ernæringsmessig er helt unødvendig anses umoralsk. En beslektet form for begrunnelse bygger på en oppfatning om at å spise kjøtt ødelegger en moralske sensitivitet. Disse begrunnelsene for vegetarianisme er nærmere drøftet i artikkelen «Hvorfor spiser du ikke din cocker spaniel?»

Religiøse grunner

Endelig er det mange som har religiøse grunner for sin vegetarianisme. Omlag halvparten av alle adventistene i verden er vegetarianere av religiøse grunner. En stor del av hinduene er det, i mindre grad buddhister, også mindre grupper jøder, og andre. Begrunnelsene kan være forankret i religiøse dogmer: en anser kjøttspising for å være uforenlig med Guds vilje, religiøse lover, el. Men vegetarianisme kan også knytte seg til en religiøs livspraksis uten av den grunn å være forankret i religiøse dogmer.

Ikke et motefenomen

Det påstås fra tid til annen at vegetarianisme, iallfall i Vesten, i dag er et motefenomen. Det er neppe helt riktig – allerede Platon ga i dialogen Staten et forsvar for vegetarianisme som bygger på nesten alle de begrunnelsesformene som er nevnt ovenfor (se rammen). Her kan man virkelig si "Allerede de gamle grekere...."

Fra Platons Staten

Sokrates: Ville ikke denne vanen å spise dyr kreve at vi slakter dyr som vi kjenner som individer, og i hvis øyne vi kunne kikke og se speilbildet av oss selv, kun få timer før måltidet?

Glaucon: En slik vane ville kreve det av oss.

Sokrates: Ville ikke dette hindre oss i å oppnå lykke?

Glaucon: Det kunne hindre oss i vår streben etter å oppnå lykke.

Sokrates: Og hvis vi lever på denne måten, vil vi ikke måtte besøke legen oftere?

Glaukon: Det vil vi måtte.

Sokrates: Dersom vi følger vår vane å spise dyr, og vår nabo følger en lignende sti, vil vi ikke trenge å gå til krig mot vår nabo for å sikre oss mer beiteland, fordi vårt eget ikke vil være tilstrekkelig til å fø oss, og vår nabo vil ha samme behov for å krige med oss av samme grunn?

Glaukon: Vi ville bli tvunget til det.

Sokrates: Ville ikke disse forhold hindre oss i å oppnå lykke, og følgelig forholdene som er nødvendige for å bygge et rettferdig samfunn, dersom vi forfølger behovet for å spise dyr?

Glaukon: Jo, det ville hindre oss i det.

(Eirik Jensen)

| More

Related articles

Product

Dyade 1996/01-02: Føde for tankene

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.