Veldedige tanter, kvakksalvere eller medmennesker?

Selvhjelp er en grasrotbevegelse på tvers, umulig å plassere ideologisk eller politisk. Setter du søkelys på ett område og tror at du har fanget feltet, dukker nye paddehatter opp som utfordrer din forståelse.

Er selvhjelp en flukt tilbake til individsfæren og derfor en kjærkommen lettelse for stat og velferdsbudsjett? Eller er det rimelig åbetrakte selvhjelp som uttrykk for en sunn skepsis til profesjonelle helsearbeidere og byråkratisk velferd? Radikale sosialpolitikere lurer på om dette er et fenomen de kan omfavne. Mer konservative helsetalsmenn er også ambivalente. Er dette rester av antiautoritære opprør og derfor arnested for oppkomme av urimelige press og kravgrupper? Eller er det uttrykk for at folk ansvarliggjør seg selv i forhold til egen helse og sosiale behov? Alle spørsmålene kunne besvares både med ja, nei og tja. Selvhjelp er alt fra samfunnsbevisste feminister til konservativ pietisme i AA., fra krisesentre for mishandlede menn til grupper med kroniske lidelser, fra grupper med misbruks- og atferdsproblematikk til personer som samles for å drøfte famile og livsfasespørsmål. I USA fleiper man med at uansett hva slags problem du har, kan du finne en selvhjelpsgruppe.

STØRSTE FOLKEBEVEGELSE?

Selvhjelpsbølgen er verdensomspennende, med grupperinger både i Vest- og ØstEuropa, i den sørlige hemisfære og på det amerikanske kontinent. I USA og Canada, der utbredelsen er størst, ble det så tidlig som i 1985 på University of California, foretatt en forsøksvis estimering av omfang. Man antok at det fantes 75 000 grupper med rundt 15 millioner deltagere (1). Studiesenteret for selvhjelp i Oslo har i 1993 foretatt en kartlegging som omfatter rundt 300 selvhjelpsgrupper i Norge. I en undersøkelse i Danmark i 1992 var det 15% av et utvalg på 3000 som hadde deltatt eller kunne tenke seg å delta i en selvhjelpsgruppe. Sentrale problemfelt var:

- Sorg i forbindelse med tap av noen som sto en nær.
- Familievansker, f.eks. skilsmisse og vold.
- Livssituasjon som pårørende til syke og funksjonshemmede.
- Egen sykdom eller funksjonshemning.
- Problemer knyttet til psykisk helse (2).

Studiet av selvhjelp kaster lys over samfunns- og velferdsutvikling. Hvordan organiserer folk seg for å løse felles problemer? For den som er opptatt av psykologi og personlighetsutvikling, tydeligjør feltet prinsipielle spørsmål. Hva kan man gjøre for egen forandring og utvikling uavhengig av profesjonelle hjelpere? Fra en fagpsykologisk synsvinkel trer ytterligere andre spørsmål frem. Hvordan presentere fagkunnskap slik at den blir nyttig for brukere uten å forenkle for mye? Hvordan lære bort metoder eller bidra med viten og erfaring uten å bli "besserwissere"?

HVEM ER BARNETS FAR ?

Røtter kan spores til begynnelsen av det nittende århundre – og til politiske leire på hver sin ytterkant. Arbeidere hadde få eller ingen velferds- eller forsikringsordninger og laget sine egne. Konservative røster uttalte at de som trengte hjelp, burde hjelpe seg selv. I årene fra 1930 til 1940 forandret selvhjelp seg fra å dreie seg om velferdsordninger til mer sykdomsrelaterte, psykologiske og familiære problemstillinger. Anonyme Alkoholikere ble dannet i 1935, og har vært modell for mange andre grupperinger. Organisasjonen arbeider med å endre rusatferd og har en religiøs ramme. Kritikere beskylder AA for å være moralistiske, fanatiske, maktorienterte. Få bestrider at mange har fått hjelp. I USA regner man med at ca. 700 000 alkoholikere blir medlemmer hvert år. Samtidig med at sykdomsrelaterte grupper utbredte seg, inntok feministene selvhjelpsarenaen på 60 tallet. Denne bølgen delte seg i to; grupper som primært var opptatt av bevisstgjøring i forhold til et mannsdominert samfunn, og grupper som var opptatt av psykologisk frigjøring, dvs. mer individorientert arbeid. Denne tendens til todeling har fulgt selvhjelpstrenden. Noen er mest opptatt av utadrettet virksomhet i forhold til omverden og samfunn. Andre er mer opptatt av åarbeide med individuelle problemstillinger. I feministenes følge utviklet det seg en trend som arbeidet med å popularisere fagkunnskap. Den store klassikeren, "Our Bodies, Our Selves", var en selvhjelpsbok i helsespørsmål for kvinner. Boken var en blanding av profesjonell informasjon og personlige erfaringer. Den stimulerte kvinner til å lære om egen kropp, for åivareta helsespørsmål bedre og for å ta mer ansvar for egen seksualitet (3). I det videre har man arbeidet med mange typer kombinasjoner mellom fagkunnskap og egeninnsats. I tillegg til informasjon arbeider man med hjemmeoppgaver ofte i form av selvadministrerte øvelser. Johnsen og Masterson, amerikanske sexologer, hadde terapier der konsultasjonen foregikk på terapeutens kontor, mens hjemmeleksen ble utført på de mange soverom. I.M. Marks, britisk professor i psykiatri og ekspert på fobier, er frontfigur innen eksponeringsterapi. I denne retningen utføres hovedarbeidet av pasienten utenfor terapeutens kontor, mens drøfting av oppgavene foregår sammen med fagpersonen. Denne utviklingstrend har forsøkt å integrere fagkunnskap og selvhjelp. Den mest eksplosjonsartede vekst kom i 1980-årene. Årsakene tilskrives stadig økende nettverks- og familieoppløsninger, fremmedgjøring i byråkrati og tap av religiøs tro. Samme forhold regnes som grunnlag for utvikling av bevegelser knyttet til nasjonalisme og etnisk bevissthet, bevegelser som også har til hensikt å"lindre" dårlige nettverk og rotløshet. En annen drivkraft i utviklingen er frustrasjon over det etablerte helsevesen og det man opplever som et uforstående byråkrati. Her hjemme har frivillig innsats hatt preg av grasrotengasjement og dugnadsånd. 50og 60 årene var en blomstringstid for store veldedige organisasjoner som Røde Kors, Sanitetsforeningen etc. Radikale sosialpolitikere skjelte ut veldedighetstanter og ville at hjelp til personer med problemer skulle være det offentliges ansvar. Mens de tradisjonelle veldedighetsorganisasjonene idag har problemer, kalles selvhjelp "den nye frivillighet"

"JEG VIL VEKKE MEG SELV"

En tre-årig gutt, overveldende opptatt av egen selvstendighet, erklærte høylydt en morgen da han ble vekket at nå ville han vekke seg selv. Ikke sove til han våknet, men vekke seg selv. Utsagnet illustrerer et sentralt dilemma; hvor langt kan man komme selv i en forandringsprosess? Problemstillingen berører selvhjelpens forhold til de profesjonelle, en gammel konflikt mellom leg og lærd. Selvhjelp har ofte inntatt en konkurrerende fiendlighet overfor helsevesen. "Vi alene vet best". Mange profesjonelle har på sin side vist skepsis; hvordan kan dårlig fungerende mennesker arbeide med andre? Er ikke dette en tvilsom snikprivatisering av helsetjenester? Er det ikke uansvarlig å la amatører arbeide med så vanskelige felt? Andre har i sine faglige elfenbenstårn romantisert troen på menneskers ressurser, men unngått ethvert møte med "folkehopen". Synspunktene er kontrære, men har resultert i avstand mellom selvhjelp og de faglige fora (4). Selvhjelp og profesjonelle helsearbeidere jobber ofte i samme felt, men rammen rundt arbeidet er forskjellig. Går du til en helsearbeider i det offentlige, har vedkommende utdannings- og erfaringbakgrunn for å kunne hjelpe deg med ditt problem. Norsk lov er bl.a. med på å regulere dette, jfr. kvakksalverloven som definerer hvem som kan ta syke i kur. Den profesjonelle helsearbeider er ansvarlig ut fra fagligetiske retningslinjer. I selvhjelpsgrupper er ikke dette formalisert, men deltagerne har et moralsk ansvar i forhold til hverandre. Forskjellene kan være store mellom selvhjelp og profesjonelt helsearbeid hva gjelder metode og formelt rammeverk. Uansett, i hjelpearbeid er alltid medmenneskelighet en sentral faktor. Og medmenneskelighet lar seg som kjent ikke monopolisere eller instituere av lover. Det skulle derfor være grobunn for samarbeid og mangfold.

Litteraturliste

1. Katz, Alfred H.: Fellowship, Helping and Healing: The Re-Emergence of SelfHelp Groups. Journal of Voluntary Action Research;1986,15, 2 Apr-June, 4–13.
2. St.meld.nr.16 (1993–94) Sosial-og Helsedepartementet
3. Withorn, Ann: Helping Ourselves: The Limits and Potential of Self-Help. Social Policy; 1980,11,3, Nov-Dec, 20–27
4. Habermann, Ulla: Self Help Groups: A Minefield for Professionals, Groupworks, Vol. 3 (3), 1990, 221–235

| More

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.