Nå er gudene døde, og oraklene har forlengst mistet sin kraft. Selv de gamle filosofer frister en nokså mager tilværelse helt i utkanten av vårt kulturelle liv. Likevel lyder innskriften fra Del­fi svært så moderne. «Kjenn deg selv» kunne like gjerne vært tittelen på en bestseller fra årets bokhøst. I Delfi var rammen omkring selverkjennelse av mytisk-religiøs art. I dag er den som regel psykologisk. Innen psykologien er det utviklet metoder som tar sikte på å hjelpe den enkelte til en dy­pere forståelse av seg selv. Målet kan være å befri en pasient fra sjelelig sykdom. Men det kan også være å hjelpe friske menne­sker til et rikere liv, til menneskelig vekst. ? Alle artiklene i dette nummer av Dyade tar utgangspunkt i én psykologisk teknikk for menneskelig vekst: Acem-meditasjon. Metoden skiller seg fra psykoterapi. Man mediterer på egen hånd, ikke sammen med en terapeut. Det primære mål er ikke å kurere sykdom, men å hjelpe den enkelte til å bearbeide psykolo­giske begrensninger med rot i alt fra hverdagsstress til dype personlighetstrekk.

I løpet av de siste drøye 20 årene har den norske organisasjonen Acem utviklet en egen meditasjonspsykologi. Tre av artiklene i bladet tar opp psykologiske aspekter ved meditasjon. En av dem sammenligner Acem-meditasjon og leke­terapi, en annen ser meditasjon i lys av såkalt objektrelasjons­teori. Den tredje tar for seg en konkret «meditasjonshistorie» og gir en psykologisk tolkning av meditasjonens tilsynelatende tri­vielle tankestrøm. Disse tre artiklene bygger alle på oppgaver forfatterne skrev i forbindelse med sin utdannelse til kurslærer i Acem. Slike oppgaver er ikke gjengivelser av ferdigtygde sann­heter, men snarere forsøk — til tider famlende — på å eksplorere nye og ukjente felter. Psykologien har ikke noe monopol på feltet selvforståelse. Og­så kunstnerisk virksomhet har ofte som mål å bidra til erkjennel­se.

Dette nummer av Dyade åpner med en artikkel om den «uutholdelige» åpenhet som er nødvendig i kunstneriske såvel som meditative prosesser. Artikkelen bygger på et foredrag holdt på Acems sommerkurs. «Kjenn deg selv — og din egen intethet i sammenligning med gudenes opphøyethet». Innskriften i Delfi skulle inngi ærefrykt og ydmykhet. En moderne bestseller ville nok utelatt undertitte­len. I våre tider har såkalt selvforståelse ofte preg av utopisk tenkning og storhetsdrømmer. «Sikt mot stjernene!» «Tenk posi­tivt!» «Elsk deg selv!» Dette er vulgærpsykologi og har lite med selvforståelse å gjøre. Visst er det sant at økt innsikt i egen fun­gering utvider vårt potensial for livsutfoldelse. Men i kjølvannet følger også erkjennelsen av at våre livsvalg har røtter som ligger utenfor vår kontroll, utenfor vår bevissthet, i det ubevisste. Me­ditasjonen gjør oss ikke til «opphøyede guder», men kan gjøre livet som menneske mer meningsfylt.

Erkjennelsens uutholdelige åpenhet — kunstneriske og meditative utviklingsprosesser Av Rolf Brandrud

Regression som vej til modning — legeterapi og Acem-meditation Af Torben Jensen

En meditasjonshistorie og dens tolkning Av Karin W. Remme

At lære introspektion — objektrelationer og Acem-meditation Af Kåre Clemmesen

Meditasjonsbegreper (ordliste)