Det foregår etterhvert en god del seriøs forskning på meditasjon rundt om i verden. Interessen er naturlig nok gjerne knyttet til resultater, og det er godt dokumentert at meditasjon har betydelige gunstige effekter når det gjelder avspenning og stress. Denne type forskning er et viktig pionerarbeid. Vi trenger vitenskapelige bevis for å bekrefte verdien av en aktivitet som ellers ikke så lett vil finne aksept. Men for den som selv mediterer, bidrar forskningen lite for evnen til å meditere bedre. Det er heller ikke dens hensikt. I vel tyve år har Acem undervist i Acem-meditasjon. Man har primært vært opptatt av å hjelpe kursdeltagere til å meditere bedre. Meditasjonspsykologien som er utviklet, har først og fremst pedagogisk siktemål. Den er fremstått gjennom iakttagelse av prosessene metoden starter, og erfaring med hva som setter fart i disse prosesser. Erfaringsgrunnlaget er betydelig: man har kunnet følge ca 40 000 mennesker i kortere eller lengre perioder. Særlig virkninger som har med personlighetsbearbeidelse å gjøre, er dermed blitt lettere tilgjengelig.
Acems meditasjonspsykologi er overveiende en muntlig tradisjon man møter på ulike kurs i organisasjonen. Selv om man kan lese noen bøker (Stillhetens psykologi, Bedre hverdag, Meditasjon på norsk), lytte til noen lydkassetter og lese meditasjonstidsskriftet Acem-nytt, er lite publisert om emnet. Det mest interessante med Acem-meditasjon er da heller ikke teoretisk og intellektuell forståelse av metoden. Utbytte er knyttet til egen praksis. Her stiller meditasjon på lik linje med f.eks. psykoanalyse. Lesning av interessant psykoanalytisk litteratur endrer ikke dypere personlighetsstrukturer. Man må selv gå i analyse.
Siden Acems meditasjonspsykologi etterhvert er blitt et anseelig studium, må den som skal kunne bli en god meditasjonspedagog, læres opp. Grunnutdannelsen til kurslærer strekker seg over ett år, med en arbeidsinnsats på to kvelder i uken den aktive del av semesteret. Deretter er man to år under videre opplæring med kortere kurs og seminarer. Hele utdannelsen og det senere pedagogiske arbeidet i Acem er basert på idealistisk innsats og gir følgelig ikke økonomisk gevinst. Som ledd i kurslærerutdannelsen arrangeres to ganger i året et weekendseminar der deltagerne legger frem semesteroppgaver for drøftelse og feedback. Artiklene i dette Dyade-nummer er slike semesteroppgaver skrevet av deltagere på Acems kurslærerutdannelse 85/86. Det gjennomgående tema er meditasjon i forhold til almen psykologisk teori. For flere av skribentene er dette første fordypelse i psykologisk teori.
SLIK MEDITERER MAN
Marit Pettersen: OPPMERKSOMHET OG DET UBEVISSTE Betydningen av ledighet i Acem-meditasjon og psykoanalyse
Dag Jenssen: Å KJENNE INDRE KONFLIKT Projeksjon i meditasjon og kom-grupper
Mari Larsen: OBJEKTRELASJONER
Ylva Cohn: KONFLIKTEN MELLAN IMPULS OCH HAMNING
Ivar Gjerstad: «DET BLE BARE IKKE NOE AV...» Når meditasjonsvanene glir ut