Khmers genistrek er at Nils Petter Molvær har samlet en gjeng svært dyktig musikere, inkludert seg selv, og fått dem til å spille så lite at de enkelte toner stikker seg frem og blir lagt merke til. På Khmer får solospillet aldri får overskygge helheten.
Denne platen fra 1997 ble Nils Petter Molværs store gjennombrudd. En jazztrompet, blandet med elektronika, techno og samplinger. Nils Petter Molvær’s klare, ofte spartanske trompettoner over et teppe av elektroniske rytmer og effekter. Kanskje er dette den platen Miles Davis forsøkte å lage de siste årene av sitt liv.
Platen åpner med tittelkuttet som Nils Petter Molvær trompet blåser fullt av lys og luft, for så etter hvert å gå over i mer rastløse, energiske riff. Gjennom det hele synger Eivind Aarsets gitar som en ørkenvind.
Access/Song of Sand veksler mellom melodiske og vakre gitar og trompetpartier, og frenetisk blafrende lydark i John Coltrane’s ånd.
On Stream og Platonic Yeards er rett og slett nydelige melodier. På On Stream lar Aarset og Molvær tonene ligge og hvile på et sparsomt rytmefundament. Platonic Years er kontrasten mellom manisk gjentagende rytmefigurer og dvelende gitar og trompettoner.
Hør også på kuttet Phum. Skjønnheten ligger like mye det som ikke blir spilt, de åpne rommene som fylles av stillhet slik at de enkle tonene som er igjen får nok plass.
Etter Song of Sand II’s heksebrygg av rytmer og lyd, toner Khmer ut med Exit som fører musikken dit den kom fra. Til stillheten. (Andreas Tryggeset)