Acem Meditation International

Litteratur: Paul Auster: Timbuktu

Da jeg traff den amerikanske forfatteren Paul Auster under en hagefest for noen år siden, spurte jeg ham hvorfor romanene hans alltid handler om karakter­er som går til grunne. ”Life’s a pretty tough place,” svarte Paul Auster. ”It doesn’t end very well for any of us.” Til tross for dette mildt sagt pessimistiske blikket på tilvær­elsen, leverer Paul Auster på sitt beste fortellinger preget av en gjennomstrømmende humanisme. Det ender ofte i fortapelse og død, men likevel sitter leseren igjen med følelsen av forsoning.

Les mer

Ironisk nok handler en av de mest empatiske romanene hans om en hund. Som går til grunne. Mr. Bones er nok ingen renraset representant for de firbente. Han er ganske enkelt en kjøter. Men en klok sådan. Hans eier Willy står det dårligere til med. Willy er hjemløs og forsøker å gi Mr. Bones det han makter av livsvisdom. Willy forteller Mr. Bones at de hjemløse møtes igjen i Timbuktu når de dør, et sted der dette livets sorg og savn ikke lenger gjelder. Så går Willy hen og drikker seg i hjel. Dermed blir livet til Mr. Bones snudd opp-ned: For å unngå å bli avlivet av hundepatruljen må Mr. Bones rømme fra alt som er kjent og trygt, og begynner en omflakkende tilværelse i en verden som byr på en konstant strøm av svik, avvisninger og skuffelser.

Men etter harde prøvelser ramler Mr. Bones omsider inn i armene på en liten gutt, Tiger. Tiger legger sin elsk på Mr. Bones. Det gjør også Tigers storesøster Alice, som mener at Mr. Bones er den snilleste hunden hun noen gang har truffet. Det kan man se bare ved å kikke ham inn i øynene. Mr. Bones spiller med så godt han kan, for her står døren på gløtt: Disse menneskene er gode. Omsider lar Alices mor seg overbevise, og en liten stund får Mr. Bones oppleve en lykke han aldri før har kjent. Han har blitt et elsket medlem av en familie.

Og det er som om hele Mr. Bones’ liv har ledet opp til dette: Livet hos Alice og Tiger er nær paradisisk. Men mørke skyer er under oppseiling, dette er jo en Paul Auster-roman. (Christopher Grøndahl)

| More