Acem Meditation International

Når det ikke blir slik vi venter

 

(Maria Gjems-Onstad) Meditasjonen viser alltid noe om oss selv - hvis vi vil se:
Trine (sukker): Meditasjonen er ikke slik den var i begynnelsen. Jeg opplevde klarere at jeg slappet av for en stund siden, fikk mer utbytte.
Truls: På en måte er det slik for meg også. I begynnelsen var det en markert forskjell fra før jeg mediterte til etterpå. Jeg merket at noe skjedde, og at noe slapp mens jeg satt der. Nå varierer det mer. Av og til er det som om meditasjonene også bringer fram noe som provoserer. Jeg slapper av, men det blir på en annen måte. (Han ser litt uforstående ut.)
Veileder: Hvordan er det når meditasjonen ikke blir som dere ventet?
Trine: Jeg blir skuffet.
Truls: Jeg vil vel si at jeg mer er i stuss, vet ikke hvordan jeg skal forstå dette.

Veileder
Hvordan er det å meditere når man er skuffet, eller når man ikke helt skjønner hva som skjer…..

Trine
Jeg blir litt demotivert. Lurer på om det er noe vits i dette. Tror det påvirker hvordan jeg mediterer, jeg gjør det litt halvveis, er delvis tilstede. Jeg hadde store forhåpninger. Nå har jeg begynt å tvile.

Truls
Jeg har en klar følelse av at dette gjør meg godt. Den følelsen er der fremdels, men når meditasjonene varierer så mye, blir jeg kanskje litt mer mekanisk, jeg må ta meg sammen. Det blir en plikt å sitte der.

Veileder kommenterer
Det er ganske vanlig at man opplever meditasjonen annerledes etter å ha meditert noen måneder, og at det er naturlig å reagerere. Avspenningeffekten oppleves ikke så klart, selv om man kanskje er mer avspent. Det som skjer, er at underliggende uro nærmer seg overflaten, og at meditasjonsutførelsen blir mer preget av egne personlighetstrekk som er godt innarbeidet nettopp for å holde uro på plass. Dette er grunnlaget for at meditasjon også kan bearbeide personlighet. Dette kalles aktualisering.
Men. Det kan være verdt å se på at dere reagerer så vidt forskjellig. Du Trine får litt lyst til å gi opp, og blir så opptatt av tankene på om det er noe vits i å meditere, at det å gjenta metodelyd_en blir venstrehåndsarbeid.
Mens det kan høres ut som om du Truls, må ta deg sammen, at meditasjonen blir som en skje tran, noe du bare må igjennom. Så da er det ikke så rart at meditasjonen blir mer mekanisk.

Truls
Ja, jeg blir mer usikker, og kanskje mer rigid. Når noe i det ytre forandrer seg, prøver jeg å holde fast ved noe som er stabilt. Jeg gjør som jeg pleier, business as usual, men kanskje mer innbitt..

Trine
Jeg får en sterk følelse av at jeg ikke får det til. Blir ikke bare skuffet over meditasjonen, men over meg selv.

Veileder
Hva var det du forventet?

Trine
Jeg har behov for å slappe av. Og for å ha følelsen av at jeg får det til. Det blir slitsomt hvis jeg også i meditasjonen skal føle at jeg ikke mestrer.. Og jeg får lyst til å gi opp.

Veileder
Du ønsker å få det til og få slappet av. Og så blir det litt annerledes , og du opplever det som et tegn på at du ikke mestrer. Kjenner du det igjen fra andre sammenhenger?

Trine
Ja, dette er meg. Jeg ramler ofte inn i en følelse av at jeg ikke får det til, også får jeg lyst til å gi opp. Jeg vet ikke om jeg har for lite toleranse for å ikke få det til.

Veileder kommenterer
For noen er skuffelse en ganske dominerende følelse. Ting blir ikke som de håpet. Psykologisk er det felt vi alle i perioder befinner oss i . Hva skjer i når forventninger ikke innfries, hva skjer i spennvidden mellom drøm og virkelighet, illusjoner og desillusjoner. For Trine syntes det også som skuffelsen mer springer ut fra noe indre enn noe i det ytre. I det ytre var det lite tegn på at hun ikke mestret å meditere. At meditasjonen forandrer seg, er ikke tegn på dårlig mestring. Dette var hennes særegne tolkning.
Så blir det å ha store forventninger noe uhensiktsmessig? Uten forventninger ville vi unngått skuffelsene? For Trines del er det også forventniger og håp som gjør at hun starter på nye prosjekter. Og hun trenger faktisk å lære å slappe av. Utfordringen er kanskje å justere forventningene, men også å leve med at de ikke blir innfridd. Svært urealistiske forventninger kan være uttykk for at man trenger å balsamere en skjør selvfølelse. Jo skjørere den er, jo mer trenger man håp og illusjoner om at man skal få til noe som snur et litt mistrøstig bilde av en selv.

Truls var ikke nødvendigvis skuffet når meditasjonen forandret seg, men han følte en viss uro som han ønsket å få under kontroll. Han håpet at det skulle fortsette slik det hadde vært. Dette avspeiler en reaksjon han også har i hverdagen, kanskje særlig i jobbsammenheng, hvor han lett blir konservativ og er skeptisk til endringer. Hans stabilitet verdsettes, men han kunne kanskje også fungere mer kreativt. Han er typisk en som spiller safe.

Truls er absolutt ingen tvangspreget person. Han er livlig og utadvendt. Det i han som motsetter seg forandring, er ikke et veldig sentralt trekk, men knyttet til en viss forsiktighet. Når han får høre at det er vanlig at meditasjonen oppleves annerledes etter en stund, slapper han mer av. En utfordring blir å gjenta lyden slik at han inkluderer, ikke skyver bort følelser og stemninger som måtte dukke opp, og som kanskje er utenfor skjema. Han arbeider med å mykne egen rigiditet. I gruppen assosierer han til hverdagen. Det er som om han åpner en liten luke, lager litt mer frihet der det før var mer fastlåst.
For Trine var det ikke så lett å gi opp forestillingen om at meditasjonen skulle gjør noe spesielt for henne. Hun skjønte nok hva veileder sa, men forble skuffet. Hun hadde jo satset på dette, og hadde en sterk tanke om at hun burde få det til. Det var som om hun trengte en seier og hadde valgt seg ut meditasjonen. Den tiltrengte seier var vesentlig for hennes oppfatning av seg selv, og var således et sentralt trekk i hennes personlighet. I stedet for å registrere at opplevelsen endrer seg, tok hun enhver endring til inntekt for at hun selv ikke gjorde det riktig.

Hun higet etter en seier, men motarbeidet den i sin tolkning av virkeligheten. Samtidig som hun søkte å komme bort fra en dårlig selvoppfatning, ble den bekreftet innefra hele tiden. Som det ofte er med sentrale karkatertrekk, var hun litt blind for det selv. Hennes opplevelse var at hun svingte i humør, at livet gikk i berg og dalbane. Andre så at hun stadig håpet på noe nytt og iscenesatte dårlig mestring, ble skuffet og gjentok det samme. Etter hvert kunne hun selv se at skuffelsene og nedturene hadde noe å gjøre med hvor mye hun investerte i urealistiske håp og forventninger. Humørsvigningene ble litt mer forståelige. I meditasjonen var utfordringen å finne en ledig gjentagelse, selv om det ikke ble slik hun ventet.
I utgangspunktet ville både Truls og Trine si at deres utsagn om at meditasjonen forandret seg, beskrev bagatellmessige forhold. Likevel førte utsagnene til viktige drøftelser og markering av utfordringer i meditasjonsutførelsen. Er vi åpne, er det stadig nyanser i det indre meditasjonslandskap som vi kan oppøve nærhet til.

Meditasjonen viser alltid noe om oss selv - hvis vi vil se.

(Personene i denne artikkelen er skapt ut fra dialoger forfatteren har hatt gjennom en årrekke)

Keywords: veiledning
| More

Related articles